Fullstendig løsningsforslag til Matematikk 1P Eksamen høsten 2019 (K06). Steg-for-steg forklaringer med «Vis løsning» og hjelp fra ifingo-læreren.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-13
Fullstendig, trinnvis løsningsforslag på bokmål. Del 1 er løst uten hjelpemidler. Del 2 viser relevante digitale kontroller, regnearkoppsett, GeoGebra/CAS og Python med tydelig utskrift.
Mjøstårnet i Brumunddal er verdens høyeste trebygning. Tårnet er 85,4 m høyt. På Gardermoen var det utstilt en modell av tårnet i målestokk \(1:20\). Hvor høy var denne modellen?
Vis løsningHva spør oppgaven om? Vi skal bruke målestokken til å finne modellhøyden. Målestokk \(1:20\) betyr at modellen er \(20\) ganger mindre enn virkeligheten.
\[ 85{,}4:20=4{,}27 \]
Vi deler fordi modellen er mindre enn tårnet.
\[ 4{,}27\text{ m}=427\text{ cm} \]
Begge enheter kan være nyttige når vi beskriver en modell.
Modellen var litt over fire meter høy, altså en stor utstillingsmodell.
Vanlig feil: Å gange med 20 i stedet for å dele på 20. Fasit: \(4{,}27\text{ m}\), altså \(427\text{ cm}\). Få mer forklaring Del 1 · Oppgave 2a ProsentpoengTabellen nedenfor viser konsumprisindeksen (KPI) for årene 2015–2018: 2015: 100, 2016: 103,6, 2017: 105,5, 2018: 108,4. a) Hvor mange prosentpoeng økte konsumprisindeksen med fra 2017 til 2018? I 2016 hadde Marianne en reallønn på 1 000 000 kroner. b) Hvor mye måtte Marianne hatt i nominell lønn i 2018 dersom hun skulle hatt samme kjøpekraft som i 2016?
Vis løsningHva spør oppgaven om? Vi skal finne økningen i KPI målt i prosentpoeng. Da trekker vi indeksverdiene direkte fra hverandre.
\[ 108{,}4-105{,}5=2{,}9 \]
Prosentpoeng er forskjell mellom to prosent- eller indeksverdier.
\[ 2{,}9\text{ prosentpoeng} \]
Her skal vi ikke dele på startverdien, fordi spørsmålet sier prosentpoeng.
KPI steg med 2,9 indeks-/prosentpoeng fra 2017 til 2018.
Vanlig feil: Å svare med prosentvis vekst når oppgaven spør etter prosentpoeng. Fasit: \(2{,}9\) prosentpoeng. Få mer forklaring Del 1 · Oppgave 2b Indeks og reallønnTabellen nedenfor viser konsumprisindeksen (KPI) for årene 2015–2018: 2015: 100, 2016: 103,6, 2017: 105,5, 2018: 108,4. a) Hvor mange prosentpoeng økte konsumprisindeksen med fra 2017 til 2018? I 2016 hadde Marianne en reallønn på 1 000 000 kroner. b) Hvor mye måtte Marianne hatt i nominell lønn i 2018 dersom hun skulle hatt samme kjøpekraft som i 2016?
Vis løsningHva spør oppgaven om? Marianne skal ha samme kjøpekraft i 2018 som hun hadde med \(1\,000\,000\) kroner i 2016. Vi justerer lønnen med forholdet mellom KPI i 2018 og KPI i 2016.
\[ \dfrac{108{,}4}{103{,}6} \]
KPI-forholdet viser hvor mye prisnivået har endret seg.
\[ 1\,000\,000\cdot \dfrac{108{,}4}{103{,}6}\approx 1\,046\,332 \]
Vi ganger reallønnen med prisveksten.
\[ 1\,046\,332\text{ kroner} \]
Lønn oppgis naturlig i hele kroner.
Hun måtte hatt omtrent 1,046 millioner kroner i nominell lønn i 2018 for å ha samme kjøpekraft som i 2016.
Vanlig feil: Å bruke KPI fra 2017 i stedet for 2016 som sammenlikningsår. Fasit: Omtrent \(1\,046\,332\) kroner. Få mer forklaring Del 1 · Oppgave 3 Sannsynlighet og prosentI en eske ligger det røde, grønne og gule kuler. Du tar tilfeldig en kule fra esken. Sannsynligheten for at den er rød, er lik \(\dfrac{3}{5}\), og sannsynligheten for at den er grønn, er lik \(0{,}1\). Hvor mange prosent av kulene i esken er gule?
Vis løsningHva spør oppgaven om? Vi skal finne resten når røde og grønne kuler er trukket fra hele mengden.
\[ \dfrac{3}{5}=0{,}6=60\,\% \]
Det gjør det lettere å sammenlikne med grønn andel.
\[ 0{,}1=10\,\% \]
Desimaltallet 0,1 betyr ti hundredeler.
\[ 100\,\%-60\,\%-10\,\%=30\,\% \]
Alle tre fargene må til sammen bli 100 prosent.
30 prosent av kulene i esken er gule.
Vanlig feil: Å legge sammen brøk og desimaltall uten å gjøre dem om til samme form. Fasit: \(30\,\%\). Få mer forklaring Del 1 · Oppgave 4 Formlikhet og arealTo rektangler er formlike. Det minste rektangelet har et areal på \(24\text{ cm}^2\). Forholdet mellom arealene av rektanglene er \(\dfrac{9}{4}\). Gjør beregninger, og lag en skisse som viser hvordan rektanglene kan se ut. Sett mål på skissen.
Vis løsningHva spør oppgaven om? Vi skal finne et mulig stort rektangel som er formlikt med et lite rektangel med areal \(24\text{ cm}^2\). Arealforholdet \(\dfrac{9}{4}\) gir lengdeforholdet \(\dfrac{3}{2}\).
Et mulig svar: lite rektangel 4 cm × 6 cm og stort rektangel 6 cm × 9 cm.\[ 24\cdot \dfrac{9}{4}=54 \]
Det store arealet er \(\dfrac{9}{4}\) av det lille.
\[ \sqrt{\dfrac{9}{4}}=\dfrac{3}{2} \]
Areal skaleres med kvadratet av lengdeforholdet.
\[ 4\cdot 6=24\quad \text{og}\quad 6\cdot 9=54 \]
Et lite rektangel på 4 cm × 6 cm blir forstørret med faktoren \(\dfrac{3}{2}\).
Skissen viser ett mulig svar. Andre mål kan også være riktige dersom arealene og forholdet stemmer.
Vanlig feil: Å bruke arealforholdet \(\dfrac{9}{4}\) direkte som lengdeforhold. Fasit: Et mulig svar er lite rektangel \(4\text{ cm}\times 6\text{ cm}\) og stort rektangel \(6\text{ cm}\times 9\text{ cm}\). Få mer forklaring Del 1 · Oppgave 5a Lineær modellStrømmen til en fryseboks blir slått av. Formelen \(T=0{,}25t-18\) kan brukes for å beregne temperaturen \(T\) grader celsius i fryseboksen når strømmen har vært slått av i \(t\) timer. a) Bestem temperaturen i fryseboksen når strømmen har vært slått av i 24 timer. b) Hvor lenge har strømmen vært slått av når temperaturen i fryseboksen er \(0\,^{\circ}\text{C}\)? c) Gi en praktisk tolkning av tallene \(0{,}25\) og \(-18\) i formelen ovenfor.
Vis løsningHva spør oppgaven om? Vi skal sette \(t=24\) inn i formelen.
\[ T=0{,}25\cdot 24-18 \]
Tallet \(24\) er antall timer strømmen har vært av.
\[ T=6-18=-12 \]
Vi regner først multiplikasjonen og deretter trekker fra 18.
Etter 24 timer er temperaturen fortsatt under frysepunktet.
Vanlig feil: Å glemme at \(-18\) er et negativt tall. Fasit: \(-12\,^{\circ}\text{C}\). Få mer forklaring Del 1 · Oppgave 5b Lineær likningStrømmen til en fryseboks blir slått av. Formelen \(T=0{,}25t-18\) kan brukes for å beregne temperaturen \(T\) grader celsius i fryseboksen når strømmen har vært slått av i \(t\) timer. a) Bestem temperaturen i fryseboksen når strømmen har vært slått av i 24 timer. b) Hvor lenge har strømmen vært slått av når temperaturen i fryseboksen er \(0\,^{\circ}\text{C}\)? c) Gi en praktisk tolkning av tallene \(0{,}25\) og \(-18\) i formelen ovenfor.
Vis løsningHva spør oppgaven om? Temperaturen er \(0\,^{\circ}\text{C}\), så vi setter \(T=0\) og løser for \(t\).
\[ 0=0{,}25t-18 \]
Dette er tidspunktet der fryseboksen når null grader.
\[ 18=0{,}25t \]
Vi legger til 18 på begge sider.
\[ t=\dfrac{18}{0{,}25}=72 \]
Vi deler for å finne antall timer.
Strømmen har vært slått av i 72 timer når temperaturen blir \(0\,^{\circ}\text{C}\).
Vanlig feil: Å dele 0,25 på 18 i stedet for 18 på 0,25. Fasit: \(72\) timer. Få mer forklaring Del 1 · Oppgave 5c ModelltolkningStrømmen til en fryseboks blir slått av. Formelen \(T=0{,}25t-18\) kan brukes for å beregne temperaturen \(T\) grader celsius i fryseboksen når strømmen har vært slått av i \(t\) timer. a) Bestem temperaturen i fryseboksen når strømmen har vært slått av i 24 timer. b) Hvor lenge har strømmen vært slått av når temperaturen i fryseboksen er \(0\,^{\circ}\text{C}\)? c) Gi en praktisk tolkning av tallene \(0{,}25\) og \(-18\) i formelen ovenfor.
Vis løsningHva spør oppgaven om? Vi skal forklare hva konstantleddet og stigningstallet betyr i situasjonen.
\[ 0{,}25\,^{\circ}\text{C per time} \]
Temperaturen øker med 0,25 grader for hver time strømmen er av.
\[ T(0)=-18 \]
Når \(t=0\), er temperaturen \(-18\,^{\circ}\text{C}\).
Modellen sier at fryseboksen starter på \(-18\,^{\circ}\text{C}\), og at temperaturen deretter stiger jevnt. …