Fullstendig løsningsforslag til Matematikk 1P Eksamen høsten 2011 (K06). Steg-for-steg forklaringer med «Vis løsning» og hjelp fra ifingo-læreren.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-13
Fullstendig løsningsforslag på bokmål. Del 1 er løst uten hjelpemidler. Del 2 viser praktisk bruk av GeoGebra/Python der det passer.
Bjørn skal lage havregrøt. Han har 6 dL havregryn. Bak på posen finner han oppskriften du ser til høyre.
Hvor mange liter vann trenger han?
Vis løsningHva spør oppgaven om? Vi skal skalere oppskriften fra posen til 6 dL havregryn.
Oppskriften bruker 5 dL vann til 1,5 dL havregryn.
Det betyr at vannmengden må økes i samme forhold som havregrynmengden.
\[\dfrac{6}{1{,}5}=4\]
Bjørn bruker fire ganger så mye havregryn som i oppskriften.
\[4\cdot 5\text{ dL}=20\text{ dL}=2\text{ L}\]
Vi gjør om fra desiliter til liter til slutt.
Bjørn trenger 2 liter vann for at blandingsforholdet skal bli det samme som på posen.
Vanlig feil: Å glemme å gjøre om 20 dL til 2 L. Fasit: Bjørn trenger \(2\) liter vann. Få mer forklaring Del 1 · Oppgave 1b GeometriKari vil sette opp et gjerde langs den stiplede linjen fra punkt A til punkt B. Gjerdet selges i ferdige lengder på 1 m.
Hvor mange lengder må hun kjøpe?
Vis løsningHva spør oppgaven om? Vi skal finne lengden av den skrå siden i en rettvinklet trekant med kateter 5 m og 6 m.
\[AB^2=5^2+6^2\]
Den stiplede linjen er hypotenusen.
\[AB^2=25+36=61\]
Vi summerer arealene av kvadratene på katetene.
\[AB=\sqrt{61}\approx 7{,}81\text{ m}\]
Gjerder selges i hele lengder på 1 m, så Kari må runde opp.
Selv om gjerdet er litt under 8 m, må hun kjøpe 8 ferdige lengder.
Vanlig feil: Å runde til 7 fordi 7,81 er nærmest 8. Her må vi runde opp, ikke til nærmeste heltall. Fasit: Kari må kjøpe \(8\) lengder. Få mer forklaring Del 1 · Oppgave 1c Prosent og indeksI løpet av noen år steg Gretes lønn fra 160 kroner per time til 184 kroner per time.
1) Hvor mange prosent steg lønnen?
Konsumprisindeksen (KPI) var 100 det året Grete tjente 160 kroner per time.
2) Hva var konsumprisindeksen det året Grete tjente 184 kroner per time, dersom vi antar at hun hadde samme reallønn de to årene?
Vis løsningHva spør oppgaven om? Først finner vi prosentvis lønnsøkning. Deretter bruker vi samme vekst på KPI fordi reallønnen er uendret.
\[184-160=24\]
Lønnen økte med 24 kroner per time.
\[\dfrac{24}{160}=0{,}15=15\,\%\]
Prosentøkning regnes alltid i forhold til startverdien.
\[100\cdot 1{,}15=115\]
Hvis reallønnen er lik, må prisnivået ha økt like mye som lønnen.
Grete fikk 15 % høyere nominell lønn, men kjøpekraften var uendret dersom prisnivået også steg 15 %.
Vanlig feil: Å dele 24 på 184 i stedet for på 160. Fasit: 1) Lønnen steg med \(15\,\%\). 2) KPI var \(115\). Få mer forklaring Del 1 · Oppgave 1d SannsynlighetEva har én pakke blåbærgelé, to pakker kiwigelé, to pakker sitrongelé og tre pakker bringebærgelé.
Hun tar tilfeldig to pakker gelé.
1) Hva er sannsynligheten for at den første pakken hun tar, er kiwigelé?
2) Hva er sannsynligheten for at hun tar to pakker kiwigelé?
3) Hva er sannsynligheten for at hun tar én pakke kiwigelé og én pakke blåbærgelé?
Vis løsningHva spør oppgaven om? Vi teller først alle pakker, og bruker sannsynlighet uten tilbakelegging.
\[1+2+2+3=8\]
Det er 8 pakker totalt, og 2 av dem er kiwigelé.
\[P(\text{kiwi først})=\dfrac{2}{8}=\dfrac{1}{4}\]
Vi har to gunstige pakker av åtte mulige.
\[P(\text{to kiwi})=\dfrac{2}{8}\cdot\dfrac{1}{7}=\dfrac{1}{28}\]
Etter første kiwipakke er det én kiwi igjen av sju pakker.
\[P=\dfrac{2}{8}\cdot\dfrac{1}{7}+\dfrac{1}{8}\cdot\dfrac{2}{7}=\dfrac{1}{14}\]
Kiwi kan komme først eller sist, derfor tar vi med begge rekkefølger.
Det er størst sannsynlighet for kiwi på første trekk, og minst for å få akkurat to kiwi.
Vanlig feil: Å regne som om pakken legges tilbake mellom trekkene. Fasit: 1) \(\dfrac{1}{4}\). 2) \(\dfrac{1}{28}\). 3) \(\dfrac{1}{14}\). Få mer forklaring Del 1 · Oppgave 1e RomgeometriEn pakke melis har tilnærmet form som et rett prisme med lengde 8 cm, bredde 6 cm og høyde 16 cm.
Vil melisen få plass i en sylinderformet boks med diameter 12 cm og høyde 10 cm?
Vis løsningHva spør oppgaven om? Vi må vurdere om prismet fysisk får plass i sylinderen, ikke bare sammenlikne volum.
\[16\text{ cm}>10\text{ cm}\]
Hvis 16 cm-siden står loddrett, er pakken for høy for boksen.
\[16\text{ cm}>12\text{ cm}\]
Diameteren i boksen er bare 12 cm, så en 16 cm lang side får ikke plass i bunnflaten.
\[8\cdot 6\cdot 16=768\text{ cm}^3,\qquad \pi\cdot 6^2\cdot 10\approx 1131\text{ cm}^3\]
Boksen har større volum, men formen og målene hindrer at pakken passer.
Pakken får ikke plass fordi en av sidene er for lang i forhold til både høyden og diameteren i boksen.
Vanlig feil: Å svare ja bare fordi sylinderen har større volum. Fasit: Nei, melisen får ikke plass i boksen. Få mer forklaring Del 1 · Oppgave 1f FunksjonerIvar plukker moreller. Den grafiske framstillingen ovenfor viser hvor mye han tjener i løpet av en time når han plukker \(x\) kg.
Forklar hvordan lønnen til Ivar blir beregnet.
Vis løsningHva spør oppgaven om? Vi skal lese startverdi og stigningstall fra grafen.
Grafen går gjennom punktet \((0,50)\).
Det betyr at Ivar får 50 kroner uansett hvor mange kilogram han plukker.
Grafen går også omtrent gjennom \((20,150)\).
Da kan vi finne hvor mye lønnen øker per kilogram.
\[\dfrac{150-50}{20-0}=5\]
Lønnen øker med 5 kroner for hvert kilogram moreller.
Ivar får en fast timelønn på 50 kroner pluss 5 kroner per kilogram moreller.
Vanlig feil: Å tro at han bare får 5 kroner per kg og glemme de 50 kronene. Fasit: Lønnen beregnes som \(L(x)=50+5x\), der \(x\) er kilogram moreller. Få mer forklaring Del 1 · Oppgave 1g ProporsjonalitetStian og Sondre har tegnet tre rektangler. Hvert rektangel har areal 36.
Stian påstår at lengde og bredde i alle rektangler med areal 36 er proporsjonale størrelser, mens Sondre mener at lengde og bredde er omvendt proporsjonale størrelser.
Forklar hva det betyr at to størrelser er proporsjonale, og hva det betyr at to størrelser er omvendt proporsjonale. Avgjør hvem som har rett.
Vis løsningHva spør oppgaven om? Vi skal forklare forskjellen mellom proporsjonal og omvendt proporsjonal sammenheng.
To størrelser er proporsjonale når forholdet mellom dem er konstant, for eksempel \(y=kx\).
Da øker den ene når den andre øker.
To størrelser er omvendt proporsjonale når produktet er konstant, for eksempel \(xy=k\).
Da minker den ene når den andre øker.
\[\text{lengde}\cdot \text{bredde}=36\]
Produktet er konstant, derfor er sammenhengen omvendt proporsjonal.
Når et rektangel med areal 36 blir lengre, må bredden bli mindre.
Vanlig feil: Å bruke ordet proporsjonal bare fordi begge størrelsene hører sammen. Fasit: Sondre har rett. Lengde og bredde er omvendt proporsjonale. Få mer forklaring Del 1 · Oppgave 1h ArealTegn et trapes med areal 18 cm2, der den ene av de to parallelle sidene er 2 cm lengre enn den andre. Sett mål på figuren, og vis hvordan du regner ut arealet.
Vis løsningHva spør oppgaven om? Vi skal lage et trapes som oppfyller to krav: areal 18 cm 2 og parallelle sider som skiller med 2 cm.
Vi kan velge sidene 4 cm og 6 cm.
Forskjellen er \(6-4=2\) cm.
\[A=\dfrac{(4+6)\cdot h}{2}=5h\]
Formelen for arealet av et trapes bruker gjennomsnittet av de parallelle sidene.
\[5h=18\quad\Rightarrow\quad h=3{,}6\]
Høyden må være 3,6 cm.
Et trapes med parallelle sider 4 cm og 6 cm og høyde 3,6 cm har riktig areal. …