Fullstendig løsningsforslag til Matematikk 2P Eksamen våren 2017 (K06). Steg-for-steg forklaringer med «Vis løsning» og hjelp fra ifingo-læreren.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-13
ifingo · Matematikk 2P
Løsningsforslaget er skrevet på bokmål med Del 1 og Del 2, trinnvise løsninger, tolkning, vanlige feil, GeoGebra CAS-bokser og Python-kontroll i nøytral terminalstil.
Kilde: opplastet Udir-PDF for MAT1015 Matematikk 2P, 31.05.2017.
I en klasse er det 16 elever. Tabellen nedenfor viser hvor mange søsken de 16 elevene har.
| Antall søsken | Frekvens |
|---|---|
| 0 | 5 |
| 1 | 6 |
| 2 | 2 |
| 3 | 2 |
| 4 | 1 |
Hva spør oppgaven om? Vi skal beskrive datasettet med fire sentral- og spredningsmål.
Vi multipliserer verdi med frekvens:
\[0\cdot 5+1\cdot 6+2\cdot 2+3\cdot 2+4\cdot 1=20\]
Det er 16 elever, derfor er
\[\bar{x}=\dfrac{20}{16}=1{,}25\]
Når 16 tall sorteres, er medianen gjennomsnittet av tall nummer 8 og 9. Begge er 1, så medianen er 1.
Verdien 1 har størst frekvens, så typetallet er 1. Variasjonsbredden er
\[4-0=4\]
Vanlig feil: Å finne gjennomsnittet av bare 0, 1, 2, 3 og 4 uten å ta hensyn til frekvensene.verdier = [0, 1, 2, 3, 4] frekvenser = [5, 6, 2, 2, 1] data = [] for verdi, frekvens in zip(verdier, frekvenser): data.extend([verdi] * frekvens) print("Datasett:", data) print("Antall elever:", len(data)) print("Sum søsken:", sum(data)) print("Gjennomsnitt:", sum(data) / len(data)) print("Median:", (data[7] + data[8]) / 2) print("Typetall:", max(set(data), key=data.count)) print("Variasjonsbredde:", max(data) - min(data))OutputDatasett: [0, 0, 0, 0, 0, 1, 1, 1, 1, 1, 1, 2, 2, 3, 3, 4] Antall elever: 16 Sum søsken: 20 Gjennomsnitt: 1.25 Median: 1.0 Typetall: 1 Variasjonsbredde: 4Fasit: Gjennomsnittet er \(1{,}25\), medianen er 1, typetallet er 1 og variasjonsbredden er 4. Få mer forklaring Del 1 · Oppgave 2 · 1 poeng Prosent Ved en skole er det 125 elever. En dag tok 25 av elevene buss til skolen. Hvor mange prosent av elevene tok buss til skolen denne dagen?
Vis løsningHva spør oppgaven om? Vi skal finne hvor stor del 25 er av 125.
\[\dfrac{25}{125}=0{,}20\]
\[0{,}20\cdot 100\,\%=20\,\%\]
Hver femte elev tok buss denne dagen.
Vanlig feil: Å skrive 25 % bare fordi tallet 25 står i oppgaven. Prosenten må regnes i forhold til 125.antall_elevar = 125 buss = 25 andel = buss / antall_elevar prosent = andel * 100 print("Andel:", andel) print("Prosent:", prosent)OutputAndel: 0.2 Prosent: 20.0Fasit: \(20\,\%\) av elevene tok buss. Få mer forklaring Del 1 · Oppgave 3 · 2 poeng Potenser Regn ut \[5^0\cdot 2^3\cdot 8^{-2}\cdot \left(4^{-1}\right)^{-3}\]
Vis løsningHva spør oppgaven om? Vi skal bruke potensregler og skrive uttrykket som ett tall.
\[5^0=1\]
\[2^3=8\]
\[8^{-2}=\dfrac{1}{8^2}=\dfrac{1}{64}\]
\[\left(4^{-1}\right)^{-3}=4^3=64\]
\[1\cdot 8\cdot \dfrac{1}{64}\cdot 64=8\]
Vanlig feil: Å glemme at en negativ eksponent betyr den omvendte verdien, ikke et negativt tall.from fractions import Fraction verdi = 5**0 * 2**3 * Fraction(1, 8**2) * (Fraction(1, 4))**(-3) print("Eksakt verdi:", verdi) print("Som heltall:", int(verdi))OutputEksakt verdi: 8 Som heltall: 8Fasit: Uttrykket er lik \(8\). Få mer forklaring Del 1 · Oppgave 4 · 2 poeng Standardform I 10 L vann er det omtrent \(3{,}0\cdot 10^{25}\) vannmolekyler. Hvor mange vannmolekyler er det i 1,5 dL vann?
Vis løsningHva spør oppgaven om? Vi skal skalere antall molekyler fra 10 L til 1,5 dL.
\[10 ext{ L}=100 ext{ dL}\]
\[\dfrac{1{,}5}{100}=0{,}015\]
\[3{,}0\cdot 10^{25}\cdot 0{,}015=4{,}5\cdot 10^{23}\]
Vanlig feil: Å sammenligne 1,5 dL direkte med 10 L uten å gjøre om enhetene først.molekyler_i_10_liter = 3.0e25 volum_dl = 1.5 ti_liter_i_dl = 100 andel = volum_dl / ti_liter_i_dl molekyler = molekyler_i_10_liter * andel print("Andel av 10 L:", andel) print("Antall molekyler:", molekyler) print("På standardform: 4.5e23")OutputAndel av 10 L: 0.015 Antall molekyler: 4.5e+23 På standardform: 4.5e23Fasit: Det er omtrent \(4{,}5\cdot 10^{23}\) vannmolekyler i 1,5 dL vann. Få mer forklaring Del 1 · Oppgave 5 · 3 poeng Lineær og eksponentiell modell I 2017 er verdien av en leilighet 1 200 000 kroner. Per antar at verdien vil stige med 80 000 kroner hvert år. a) Sett opp en modell som viser verdien \(f(x)\) av leiligheten \(x\) år etter 2017 dersom det går slik Per antar. Kari antar at verdien vil stige med 8 % hvert år. b) Sett opp en modell som viser verdien \(g(x)\) av leiligheten \(x\) år etter 2017 dersom det går slik Kari antar. c) Hvilken av grafene nedenfor kan være grafen til \(f\)? Hvilken av grafene nedenfor kan være grafen til \(g\)? Begrunn svarene dine.
Vis løsningHva spør oppgaven om? Vi skal sette opp én lineær modell og én eksponentiell modell, og koble dem til riktig graf.
Graf B er lineær vekst. Graf A er eksponentiell vekst med økende stigning.Verdien øker med samme kronebeløp hvert år. Det gir lineær modell:
\[f(x)=1200000+80000x\]
En økning på 8 % gir vekstfaktor
\[1+0{,}08=1{,}08\]
Derfor er
\[g(x)=1200000\cdot 1{,}08^x\]
\(f\) har konstant stigningstall, så den passer med graf B. \(g\) vokser raskere etter hvert, så den passer med graf A. …