Fullstendig løsningsforslag til Matematikk 2P Eksamen høsten 2023 (LK20). Steg-for-steg med «Vis løsning» og ifingo-læreren.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-10-13
Udir eksamen · LK20 · Bokmål
Komplett originalt løsningsforslag med oppgavetekst på bokmål, trinnvise forklaringer, tolkning, vanlige feil, GeoGebra CAS og Python-kontroll der det er nyttig. Del 1 er uten hjelpemidler. Del 2 viser digitale metoder, regnearkidéer og modellvurdering.
Del 1Del 2StatistikkLånRekkerKlimamodellSelma er på ferie og vil bruke buss for å komme seg rundt i området. Hun vurderer om hun skal kjøpe en enkeltbillett for hver reise eller et fleksikort med 20 reiser.
Hvor mange reiser må hun ta med bussen for at det skal lønne seg å kjøpe et fleksikort med 20 reiser?
Vis løsningHva spør oppgaven om? Vi skal finne fra hvilket antall bussreiser fleksikortet koster mindre enn enkeltbilletter.
For \(n\) reiser koster enkeltbilletter \(25n\) kroner. Fleksikortet koster \(415\) kroner.
Fleksikortet lønner seg når enkeltbillettene ville kostet mer enn fleksikortet:
\[25n>415\]
\[n>\dfrac{415}{25}=16{,}6\]
Siden antall reiser må være et helt tall, må hun reise minst \(17\) ganger.
Ved \(16\) reiser koster enkeltbilletter \(400\) kroner, altså mindre enn fleksikortet. Ved \(17\) reiser koster enkeltbilletter \(425\) kroner, og da er fleksikortet billigere.
Vanlig feil: Å svare \(16{,}6\) reiser. Antall reiser må rundes opp til nærmeste hele reise.from sympy import ceiling, Rational n = ceiling(Rational(415, 25)) print(n) print(25*n)Fasit: \(17\) reiser. Få mer forklaring Del 1 · Oppgave 1b Prosent Tenk deg at Selma kjøper et fleksikort med 20 reiser og bruker alle reisene.
Hvor mange prosent sparer hun sammenliknet med å kjøpe 20 enkeltbilletter?
Vis løsningHva spør oppgaven om? Vi skal finne hvor stor prosentvis besparelsen er når Selma bruker alle \(20\) reisene på fleksikortet.
\[20\cdot25=500\]
Uten fleksikort ville de 20 reisene kostet \(500\) kroner.
\[500-415=85\]
\[\dfrac{85}{500}\cdot100\,\%=17\,\%\]
Selma betaler \(415\) kroner i stedet for \(500\) kroner. Det betyr at hun sparer \(17\,\%\) sammenliknet med 20 enkeltbilletter.
Vanlig feil: Å dele på \(415\). Når vi spør hvor mange prosent hun sparer sammenliknet med enkeltbilletter, er sammenlikningsgrunnlaget \(500\) kroner.from sympy import Rational sparing = Rational(20*25 - 415, 20*25)*100 print(sparing)Fasit: \(17\,\%\). Få mer forklaring Del 1 · Oppgave 2 Målestokk På et kart er avstanden mellom to byer 40 cm. I virkeligheten er avstanden 20 km.
Bestem målestokken til kartet.
Vis løsningHva spør oppgaven om? Vi skal skrive målestokken som forholdet mellom avstand på kartet og avstand i virkeligheten, med samme enhet.
Kartavstanden er \(40\) cm. Virkelig avstand er \(20\) km.
\[20 ext{ km}=20\cdot1000\cdot100 ext{ cm}=2\,000\,000 ext{ cm}\]
\[40:2\,000\,000\]
\[40:2\,000\,000=1:50\,000\]
\(1\) cm på kartet svarer til \(50\,000\) cm i virkeligheten, altså \(500\) meter.
Vanlig feil: Å blande centimeter og kilometer i samme forhold. Enhetene må være like før målestokken forkortes.from sympy import Rational print(Rational(2000000, 40))Fasit: \(1:50\,000\). Få mer forklaring Del 1 · Oppgave 3 Statistikk Jonas har notert hvor mange kilometer han har jogget hver av de siste ti dagene. Han ser at typetallet er 5 km, medianen er 8 km og gjennomsnittet er 9 km. Du skal sette opp to mulige alternativer som viser hvor mange kilometer han kan ha jogget hver av de ti dagene.
Hva spør oppgaven om? Vi skal lage to datasett med \(10\) tall. Begge må ha typetall \(5\), median \(8\) og gjennomsnitt \(9\).
\[ ext{sum}=10\cdot9=90\]
De ti tallene må altså ha sum \(90\).
Et mulig sortert datasett er
\[5,5,5,7,8,8,10,12,14,16\]
Her er \(5\) brukt flest ganger, så typetallet er \(5\).
For \(10\) tall er medianen gjennomsnittet av tall nummer \(5\) og \(6\):
\[\dfrac{8+8}{2}=8\]
Summen er \(90\), så gjennomsnittet er \(90/10=9\).
Et mulig sortert datasett er
\[3,5,5,6,7,9,10,12,15,18\]
Her er ingen av tallene \(8\), og minst fem av verdiene er nye sammenliknet med første alternativ.
Medianen blir
\[\dfrac{7+9}{2}=8\]
Summen er også \(90\), så gjennomsnittet er \(9\).
Oppgaven viser at typetall, median og gjennomsnitt ikke bestemmer datasettet entydig. Flere helt ulike datasett kan ha de samme sentralmålene.
Vanlig feil: Å tro at medianen må være et av tallene i datasettet. Når antallet observasjoner er partall, kan medianen være gjennomsnittet av to midterste tall.from statistics import mean, median, multimode A = [5,5,5,7,8,8,10,12,14,16] B = [3,5,5,6,7,9,10,12,15,18] for data in [A, B]: print(sum(data), mean(data), median(data), multimode(data))Fasit: For eksempel \(5,5,5,7,8,8,10,12,14,16\) og \(3,5,5,6,7,9,10,12,15,18\). Få mer forklaring \[(x+4)(x-1)=0\]
\[(x+2)(x-3)=-6\]
Selma og Tobine arbeider med likningene ovenfor. Selma mener at når høyresiden er null, kan hun finne når en av parentesene er null. Tobine spør om det alltid er slik, og om løsningene til den andre likningen er \(x_1=-8\) og \(x_2=-3\).
Kommenter det Selma og Tobine sier, og løs likningen \((x+2)(x-3)=-6\).
Vis løsningHva spør oppgaven om? Vi skal forklare hvorfor nullproduktregelen kan brukes i den første likningen, og hvorfor Tobines metode ikke kan brukes direkte i den andre. …