Sentripetalakselerasjon, hvilke virkelige krefter som tar sentripetalrollen, Newtons gravitasjonslov og Keplers lover for satellittbaner.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
1. Én runde, tre størrelser: T, f og ω Periode, frekvens og vinkelfart beskriver den samme runden på tre måter. Eksempelet er jordrotasjonen, der ett døgn er én omdreining. Periode, frekvens og vinkelfart beskriver den samme runden på tre måter. Eksempelet er jordrotasjonen, der ett døgn er én omdreining.
Utforsk visualet
2. Farten er konstant — likevel akselererer legemet Hastighet er en vektor. Når bare retningen endrer seg, peker endringen rett inn mot sentrum — og det er sentripetalakselerasjonen. Hastighet er en vektor. Når bare retningen endrer seg, peker endringen rett inn mot sentrum — og det er sentripetalakselerasjonen.
Utforsk visualet
3. aₛ = v²/r — dobler du farten, firedobles akselerasjonen Bil i rundkjøring med r = 20 m og v = 10 m/s. Akselerasjonen peker inn mot sentrum og er 5,0 m/s², altså om lag halve g. Bil i rundkjøring med r = 20 m og v = 10 m/s. Akselerasjonen peker inn mot sentrum og er 5,0 m/s², altså om lag halve g.
Utforsk visualet
4. Grafen F mot v² blir en rett linje gjennom origo Forsøket med lodd, rør og motvekt: motvektens tyngde er sentripetalkraften, og F mot v² gir en rett linje med stigningstall m/r. Forsøket med lodd, rør og motvekt: motvektens tyngde er sentripetalkraften, og F mot v² gir en rett linje med stigningstall m/r.
Utforsk visualet
5. Sentripetalkraft er en rolle, ikke en ny kraft Snordrag, friksjon, gravitasjon eller normalkraft: sentripetalkraften er alltid en kraft du allerede har tegnet i frilegemediagrammet. Snordrag, friksjon, gravitasjon eller normalkraft: sentripetalkraften er alltid en kraft du allerede har tegnet i frilegemediagrammet.
Utforsk visualet
6. Ryker snora, går loddet langs tangenten Uten en kraft inn mot sentrum er det ingenting som krummer banen. Loddet fortsetter rett fram langs tangenten — ikke radielt utover. Uten en kraft inn mot sentrum er det ingenting som krummer banen. Loddet fortsetter rett fram langs tangenten — ikke radielt utover.
Utforsk visualet
7. Friksjonen er sentripetalkraften i en sving Bil på 2000 kg i en sving med r = 100 m og v = 20 m/s krever 8,0 kN inn mot sentrum. Kravet vokser med kvadratet av farten. Bil på 2000 kg i en sving med r = 100 m og v = 20 m/s krever 8,0 kN inn mot sentrum. Kravet vokser med kvadratet av farten.
Utforsk visualet
8. Dossering: normalkraften gjør hele jobben Heller veibanen α innover, kan bilen ta svingen uten sideveis friksjon. Da gir tan α = v²/(gr), og med α = 15° og r = 100 m blir farten 16 m/s. Heller veibanen α innover, kan bilen ta svingen uten sideveis friksjon. Da gir tan α = v²/(gr), og med α = 15° og r = 100 m blir farten 16 m/s.
Utforsk visualet
9. På bakketoppen peker sentripetalkraften nedover Bil på 2000 kg over en topp med R = 150 m i 20 m/s: mg − N = mv²/R gir N = 14,3 kN. Du kjenner deg lettere fordi N er mindre enn tyngden. Bil på 2000 kg over en topp med R = 150 m i 20 m/s: mg − N = mv²/R gir N = 14,3 kN. Du kjenner deg lettere fordi N er mindre enn tyngden.
Utforsk visualet
10. Loopen: N er størst i bunnen og minst i toppen Kloss på 15 g i en loop med r = 9,3 cm og 2,5 m/s i bunnen. Normalkraften faller fra 1,16 N i bunnen til 0,27 N i toppen. Kloss på 15 g i en loop med r = 9,3 cm og 2,5 m/s i bunnen. Normalkraften faller fra 1,16 N i bunnen til 0,27 N i toppen.
Utforsk visualet
11. F = γ·m₁m₂/r² — like stor på begge Jorda drar Månen med 1,98·10²⁰ N, og Månen drar like hardt tilbake. Avstanden måles fra sentrum til sentrum. Jorda drar Månen med 1,98·10²⁰ N, og Månen drar like hardt tilbake. Avstanden måles fra sentrum til sentrum.
Utforsk visualet
12. Dobbel avstand gir en fjerdedel av kraften F ∝ 1/r². Ved 2r er det 25 prosent igjen, ved 3r 11,1 prosent og ved 4r 6,3 prosent — men kraften blir aldri null. F ∝ 1/r². Ved 2r er det 25 prosent igjen, ved 3r 11,1 prosent og ved 4r 6,3 prosent — men kraften blir aldri null.
Utforsk visualet
13. g = γM/R² — massen teller, men radien teller kvadratisk Månen 1,62, Mars 3,71, Jorda 9,82 og Jupiter 24,8 m/s². Alle fire er regnet ut av massen og radien, ikke slått opp. Månen 1,62, Mars 3,71, Jorda 9,82 og Jupiter 24,8 m/s². Alle fire er regnet ut av massen og radien, ikke slått opp.
Utforsk visualet
14. g = γM/(R + h)² — feltet forsvinner aldri helt I 400 km høyde er g fortsatt 8,70 m/s², altså 89 prosent av verdien ved bakken. Astronauter er vektløse fordi de er i fritt fall, ikke fordi tyngden er borte. I 400 km høyde er g fortsatt 8,70 m/s², altså 89 prosent av verdien ved bakken. Astronauter er vektløse fordi de er i fritt fall, ikke fordi tyngden er borte.
Utforsk visualet
15. Satellitten faller hele tiden — men bommer I sirkelbane er gravitasjonen sentripetalkraften: γmM/r² = mv²/r. Massen faller ut, og igjen står v = √(γM/r). I sirkelbane er gravitasjonen sentripetalkraften: γmM/r² = mv²/r. Massen faller ut, og igjen står v = √(γM/r).
Utforsk visualet
16. Nærmest jorda: størst fart, kortest rundetid v = √(γM/r) synker med radien mens T = 2π√(r³/γM) vokser. Fra 7,67 km/s på 92 minutter til 3,07 km/s på nesten et døgn. v = √(γM/r) synker med radien mens T = 2π√(r³/γM) vokser. Fra 7,67 km/s på 92 minutter til 3,07 km/s på nesten et døgn.
Utforsk visualet
17. Like areal på like tid — derfor er farten størst nærmest Ellipsebane med perigeum 12 000 km og apogeum 26 000 km. Bevaring av r·v gir farten i apogeum: 3,11 km/s mot 6,74 km/s i perigeum. Ellipsebane med perigeum 12 000 km og apogeum 26 000 km. Bevaring av r·v gir farten i apogeum: 3,11 km/s mot 6,74 km/s i perigeum.
Utforsk visualet
18. Samme forhold T²/r³ for hver eneste bane T = 2π√(r³/γM) gir T² = 4π²r³/(γM). Konstanten 9,90·10⁻¹⁴ s²/m³ er den samme for romstasjonen og for Månen. T = 2π√(r³/γM) gir T² = 4π²r³/(γM). Konstanten 9,90·10⁻¹⁴ s²/m³ er den samme for romstasjonen og for Månen.
Utforsk visualet
19. Ett døgn per runde gir r = 42 164 km Kravet er at satellitten bruker nøyaktig ett stjernedøgn på én runde over ekvator. Da er radien 42 164 km og høyden 35 794 km. Kravet er at satellitten bruker nøyaktig ett stjernedøgn på én runde over ekvator. Da er radien 42 164 km og høyden 35 794 km.
Utforsk visualet