Kapittel 5 i Fysikk 2: sirkelbevegelse, gravitasjon og planetbaner.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Etter å ha arbeidet med dette kapitlet skal du kunne:
Et objekt i uniform sirkelbevegelse beveger seg langs en sirkulær bane med konstant fart. Selv om farten er konstant, er hastighetsvektoren i kontinuerlig endring fordi retningen endres – dette krever en netto kraft mot sentrum.
Periode, frekvens og vinkelhastighet:
T = 2πr / v (periode [s])
f = 1 / T (frekvens [Hz = 1/s])
ω = 2π / T = 2πf (vinkelhastighet [rad/s])
v = ω · r (tangentiell fart fra vinkelhastighet og radius)
r [m]: banens radius | v [m/s]: fart | T [s]: periode | ω [rad/s]: vinkelhastighet
T = 24 h = 86 400 s, r = 6,371×10⁶ m (ekvator)
ω = 2π/86400 ≈ 7,27×10⁻⁵ rad/s
v = ωr = 7,27×10⁻⁵ · 6,371×10⁶ ≈ 464 m/s
T = 365,25 d = 3,156×10⁷ s, r = 1,496×10¹¹ m
ω = 2π/(3,156×10⁷) ≈ 1,99×10⁻⁷ rad/s
v = ωr ≈ 29 800 m/s ≈ 29,8 km/s
💡 Merk: Farten v er konstant i uniform sirkelbevegelse, men hastighetsvektoren v⃗ er ikke konstant – retningen endrer seg kontinuerlig. Endringen i hastighetsvektor er alltid rettet mot sentrum av sirkelen.
Siden hastighetsvektoren endrer retning, finnes det en akselerasjon selv om farten er konstant. Denne sentripetal akselerasjonen (lat. «mot sentrum») er alltid rettet mot sirkelens sentrum:
a_s = v² / r = ω² · r
a_s [m/s²] – alltid rettet mot sentrum av sirkelen
I et kort tidsintervall Δt dreier hastighetsvektoren vinkelen Δθ = (v/r)Δt. Endringen i hastighetsvektor er |Δv⃗| = v·Δθ = (v²/r)Δt. Akselerasjonen blir a = |Δv⃗|/Δt = v²/r, rettet mot sentrum. Satt inn v = ωr: a_s = ω²r.
📝 Eksempel: En bil kjører i en rundkjøring med r = 20 m og v = 10 m/s.
a_s = v²/r = 100/20 = 5,0 m/s² (rettet mot sentrum) – tilsvarer ca. 0,51g
Newtons 2. lov (F⃗ = ma⃗) gir oss sentripetalkraften – den netto kraften rettet mot sentrum som er nødvendig for å opprettholde sirkelbevegelse:
F_s = m · v² / r = m · ω² · r
F_s [N] – alltid rettet mot sentrum. Sentripetalkraft er ikke en «ny» kraft!
Sentripetalkraften leveres alltid av en allerede eksisterende kraft (eller komponent av en kraft) som virker mot sentrum:
| Situasjon | Hva leverer sentripetalkraften |
|---|---|
| Bil i sving | Friksjonskraft fra veibanen (rettet mot sentrum) |
| Ball i snor (horisontal sirkel) | Spenningskraft i snora |
| Satellitt i bane | Gravitasjonskraft fra planeten |
| Person i looping | Normalkraft + gravitasjon (varierer med posisjon) |
| Elektron i atom (Bohr-modell) | Elektrostatisk tiltrekkingskraft |
Isaac Newton formulerte i 1687 at alle legemer med masse tiltrekker hverandre med en kraft som er proporsjonal med produktet av massene og omvendt proporsjonal med kvadratet av avstanden:
F_g = G · m₁ · m₂ / r²
G = 6,674 × 10⁻¹¹ N·m²/kg² (Newtons gravitasjonskonstant)
r: avstand mellom legemenes massesentre [m] | F_g [N]
M_J = 5,972×10²⁴ kg, M_M = 7,342×10²² kg
r = 3,844×10⁸ m
F_g = 6,674·10⁻¹¹ · 5,972·10²⁴ · 7,342·10²² / (3,844·10⁸)²
≈ 1,98×10²⁰ N ← holder Månen i bane
Dobles r → F reduseres med faktor 4 (2²).
Tredobles r → F reduseres med faktor 9 (3²).
F ∝ 1/r² er grunnleggende for all orbit-mekanikk og er årsaken til Keplers lover.
⚠️ Viktig: Newtons gravitasjonslov gjelder strengt tatt for punktmasser. For sfærisk symmetriske legemer (som Jord og Måne) kan vi bruke r som avstand mellom sentrene – dette er korrekt ifølge Shells-teoremet, som Newton selv beviste.
Et legeme med masse M skaper et gravitasjonsfelt i rommet rundt seg. Feltets styrke g er kraften per masseenhet på en testmasse plassert ved avstand r:
g = G · M / r²
g [m/s² = N/kg] – M: planetmasse [kg] – r: avstand til planetsentrum [m]
På Jordas overflate (r = R_J = 6,371×10⁶ m, M_J = 5,972×10²⁴ kg):
g = (6,674×10⁻¹¹ × 5,972×10²⁴) / (6,371×10⁶)² = 3,986×10¹⁴ / 4,059×10¹³ ≈ 9,81 m/s²
| Himmellegeme | Masse (kg) | Radius (m) | g (m/s²) |
|---|---|---|---|
| Jord | 5,972×10²⁴ | 6,371×10⁶ | 9,81 |
| Månen | 7,342×10²² | 1,737×10⁶ | 1,62 |
| Mars | 6,39×10²³ | 3,390×10⁶ | 3,72 |
| Jupiter | 1,898×10²⁷ | 7,149×10⁷ | 24,8 |
For en satellitt i sirkulær bane er gravitasjonskraften lik sentripetalkraften. Vi setter F_g = F_s og løser for hastigheten:
G·M·m / r² = m·v² / r
G·M / r = v² (satelittmassen m kansellerer!)
v = √(G·M / r) (sirkulær banehastighet)
Banehastigheten er uavhengig av satellittens masse – bare planet-massen M og baneradius r teller. …