Hastighet er en vektor. Når bare retningen endrer seg, peker endringen rett inn mot sentrum — og det er sentripetalakselerasjonen.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Til venstre står legemet i to nærliggende punkt P₁ og P₂ med vinkelen Δθ mellom seg. Fartsvektorene v₁ og v₂ er like lange, men peker ulike veier. En stiplet pil midt mellom punktene viser retningen på endringen: rett inn mot sentrum.
Til høyre er de to vektorene flyttet til samme startpunkt. De spenner ut en likebeint trekant med toppvinkel Δθ, og differansen Δv = v₂ − v₁ går fra spissen av v₁ til spissen av v₂. For små vinkler er buelengden lik korden, så |Δv| = v·Δθ.
Deler du på Δt får du akselerasjonen: a = |Δv|/Δt = v·(Δθ/Δt) = v·ω. Med v = ωr blir dette a = v²/r = ω²r. Dette er selve utledningen bak sentripetalakselerasjonen, og den forklarer hvorfor et legeme med konstant fart likevel akselererer.
Merkene under står også i bildet.
Forsøkssida spør direkte: «Hvorfor akselererer et legeme i jevn sirkelbevegelse selv om farten er konstant?» Svaret er retningsendringen, og denne figuren er begrunnelsen.
https://www.ifingo.no/fysikk2/sirkelbevegelse-og-gravitasjon + forsok-sentripetalkraft.html