Periode, frekvens og vinkelfart beskriver den samme runden på tre måter. Eksempelet er jordrotasjonen, der ett døgn er én omdreining.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Figuren viser en sirkelbane med et startmerke, buen for vinkelen Δθ som er sveipet, og fartsvektoren langs tangenten. Til høyre står jordkloden med rotasjonsaksen, ekvatorradien 6 371 km og banefarten 463 m/s ved ekvator.
Perioden T er tida for én runde. Frekvensen er f = 1/T, altså antall runder per sekund: med T = 86 400 s blir f = 1,16·10⁻⁵ Hz. Vinkelfarten er ω = 2π/T = 2πf og måler vinkel per tid, ikke lengde per tid: ω = 7,27·10⁻⁵ rad/s.
Banefarten får du først når du ganger med radien: v = ω·r = 7,27·10⁻⁵ · 6,371·10⁶ m/s = 463 m/s. Vinkelfarten er felles for hele det roterende legemet, mens banefarten vokser med avstanden fra aksen — derfor er farten størst ved ekvator.
Merkene under står også i bildet.
Alle oppgaver om sirkelbevegelse starter her. Eksamen vår 2024 oppgave 2 leser av perioden T = 0,10 s fra en graf og regner ω = 2π/T = 63 rad/s.
https://www.ifingo.no/fysikk2/sirkelbevegelse-og-gravitasjon + eksamen-var-2024.html