Stress, sårbarhet og resiliens

Stressorer og varighet, kamp-flukt gjennom sympatikus, HPA-aksen, aktivering mot restitusjon, Selyes GAS, Yerkes-Dodsons lov, transaksjonsmodellen og vurderingsrommet, mestringsstrategier, sosial støtte, sårbarhet-stress-modellen, resiliens og salutogenese.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25

1. Stressorer: hva de er og hvor lenge de varer

Stressorer: hva de er og hvor lenge de varer
En stressor er hendelsen eller kravet som utløser en stressrespons. Kildene sorterer stressorer både etter hva de er og etter hvor lenge de varer.

En stressor er hendelsen eller kravet som utløser en stressrespons. Kildene sorterer stressorer både etter hva de er og etter hvor lenge de varer.

Utforsk visualet

2. Kamp-flukt: den raske banen gjennom sympatikus

Kamp-flukt: den raske banen gjennom sympatikus
Walter Cannon beskrev tidlig på 1900-tallet den akutte stressresponsen. Hvert kroppslige utslag har en funksjon: å gjøre rask og kraftig handling mulig.

Walter Cannon beskrev tidlig på 1900-tallet den akutte stressresponsen. Hvert kroppslige utslag har en funksjon: å gjøre rask og kraftig handling mulig.

Utforsk visualet

3. HPA-aksen: den trege stressbanen

HPA-aksen: den trege stressbanen
Ved vedvarende belastning aktiveres et hormonelt system som virker langsommere enn kamp-flukt, men som holder seg lenger.

Ved vedvarende belastning aktiveres et hormonelt system som virker langsommere enn kamp-flukt, men som holder seg lenger.

Utforsk visualet

4. Aktivering og restitusjon: hva varigheten gjør

Aktivering og restitusjon: hva varigheten gjør
Fire like belastninger, to forløp. Forskjellen ligger ikke i hvor kraftig kroppen svarer, men i hvor mye ro den får mellom gangene.

Fire like belastninger, to forløp. Forskjellen ligger ikke i hvor kraftig kroppen svarer, men i hvor mye ro den får mellom gangene.

Utforsk visualet

5. Selyes GAS: motstandskraft gjennom et langvarig forløp

Selyes GAS: motstandskraft gjennom et langvarig forløp
Hans Selye beskrev i 1936 et trefaset mønster som kroppen følger ved vedvarende belastning, uansett hva stressoren er.

Hans Selye beskrev i 1936 et trefaset mønster som kroppen følger ved vedvarende belastning, uansett hva stressoren er.

Utforsk visualet

6. Yerkes-Dodsons lov: omvendt U mellom aktivering og prestasjon

Yerkes-Dodsons lov: omvendt U mellom aktivering og prestasjon
Kurven brukes i kilden til å vise at stress ikke bare er negativt: prestasjonen er best ved passe aktivering, ikke ved minst mulig.

Kurven brukes i kilden til å vise at stress ikke bare er negativt: prestasjonen er best ved passe aktivering, ikke ved minst mulig.

Utforsk visualet

7. Transaksjonsmodellen: stress oppstår i vurderingen

Transaksjonsmodellen: stress oppstår i vurderingen
Lazarus og Folkman (1984) plasserte den subjektive vurderingen i sentrum: stress ligger verken i situasjonen alene eller i personen alene, men i samspillet mellom dem.

Lazarus og Folkman (1984) plasserte den subjektive vurderingen i sentrum: stress ligger verken i situasjonen alene eller i personen alene, men i samspillet mellom dem.

Utforsk visualet

8. Vurderingsrommet: hvorfor samme hendelse gir ulik belastning

Vurderingsrommet: hvorfor samme hendelse gir ulik belastning
Belastningen følger av forholdet mellom de to vurderingene i Lazarus og Folkmans modell, ikke av hendelsen alene.

Belastningen følger av forholdet mellom de to vurderingene i Lazarus og Folkmans modell, ikke av hendelsen alene.

Utforsk visualet

9. Mestringsstrategier: hva de retter seg mot, og når

Mestringsstrategier: hva de retter seg mot, og når
Lazarus og Folkman skiller mestringstypene etter målet for strategien. Kildene knytter hver type til hvor foranderlig situasjonen er.

Lazarus og Folkman skiller mestringstypene etter målet for strategien. Kildene knytter hver type til hvor foranderlig situasjonen er.

Utforsk visualet

10. Sosial støtte: hvor i stressprosessen den virker

Sosial støtte: hvor i stressprosessen den virker
Kildene beskriver støtte som noe som griper inn to steder: i vurderingen av hvilke ressurser man har, og i den kroppslige responsen.

Kildene beskriver støtte som noe som griper inn to steder: i vurderingen av hvilke ressurser man har, og i den kroppslige responsen.

Utforsk visualet

11. Sårbarhet-stress-modellen: to ledd og en terskel

Sårbarhet-stress-modellen: to ledd og en terskel
Modellen forklarer utvikling av psykiske vansker som et samspill mellom sårbarhet og belastning — ikke som følge av ett av dem alene.

Modellen forklarer utvikling av psykiske vansker som et samspill mellom sårbarhet og belastning — ikke som følge av ett av dem alene.

Utforsk visualet

12. Resiliens: hva Kauai-studien fant, og hva som bygger den

Resiliens: hva Kauai-studien fant, og hva som bygger den
Resiliens er evnen til å tilpasse seg og komme tilbake etter alvorlig belastning. Kildene beskriver den som noe som utvikles, ikke som en fast egenskap.

Resiliens er evnen til å tilpasse seg og komme tilbake etter alvorlig belastning. Kildene beskriver den som noe som utvikles, ikke som en fast egenskap.

Utforsk visualet

13. Salutogenese: spørsmålet Antonovsky snudde

Salutogenese: spørsmålet Antonovsky snudde
Aaron Antonovsky studerte på 1970-tallet mennesker med god helse til tross for svært store belastninger, og stilte et annet spørsmål enn stressforskningen før ham.

Aaron Antonovsky studerte på 1970-tallet mennesker med god helse til tross for svært store belastninger, og stilte et annet spørsmål enn stressforskningen før ham.

Utforsk visualet

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo