Selyes GAS: motstandskraft gjennom et langvarig forløp

Hans Selye beskrev i 1936 et trefaset mønster som kroppen følger ved vedvarende belastning, uansett hva stressoren er.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25

Selyes GAS: motstandskraft gjennom et langvarig forløp
Hans Selye beskrev i 1936 et trefaset mønster som kroppen følger ved vedvarende belastning, uansett hva stressoren er.

Hva viser visualet?

Kurven viser relativ motstandskraft mot stressoren, med normalnivået i ro satt til 100. I alarmreaksjonen mobiliserer kroppen: sympatikus og binyrene settes i sving, adrenalin og kortisol frigjøres, og motstanden synker kortvarig til 69 mens ressursene samles.

I motstandsfasen tilpasser kroppen seg og holder et høyt beredskapsnivå. Kurven når toppen på 137 og ligger godt over normalnivået. Kroppen ser tilsynelatende normal ut, men forbruket av energi og ressurser er stort hele veien.

I utmattingsfasen er tilpasningsressursene oppbrukt. Motstanden holdes ikke lenger oppe og faller til 49, altså under utgangspunktet. Immunforsvaret svekkes kraftig. Tidsaksen er relativ fordi kildene oppgir rekkefølgen på fasene, ikke varigheten. Kildene kritiserer modellen for å vektlegge kroppens respons og si lite om tolkning, mening, kontroll og individuelle forskjeller.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

  1. A. Fallet i alarmfasen. Motstanden synker mens energien mobiliseres og hormonene slippes ut.
  2. B. Platået koster energi. Kroppen ligger over normalnivå, men tærer på ressursene sine.
  3. C. Kurven bryter sammen. Uten restitusjon faller motstanden under utgangspunktet.

Nøkkelbegreper

  • generelt adaptasjonssyndrom (GAS)
  • Hans Selye (1936)
  • alarmreaksjon
  • motstandsfase
  • utmattingsfase

På prøve og muntlig

Forklar de tre fasene i Selyes GAS-modell og gi et eksempel på en livssituasjon som kan lede gjennom alle tre. — Svar: 1) Alarmreaksjon: kroppen mobiliserer alle ressurser, kamp-flukt aktiveres, adrenalin og kortisol frigjøres, og motstandskraften synker midlertidig. 2) Motstandsfase: kroppen tilpasser seg og holder høyt beredskapsnivå; den ser normal ut, men bruker mye ressurser. 3) Utmattingsfase: ressursene er oppbrukt, motstanden faller og immunforsvaret svekkes. Eksempel fra kilden: en elev under svært høyt press gjennom et helt skoleår — mobilisering ved starten, fungering men konstant slitenhet gjennom semesteret, og nedbrytning med sykdom etter eksamensperioden. Et sterkt svar tar med kritikken: modellen sier lite om tolkning, kontroll og individuelle forskjeller.

Kildegrunnlag

kilder/stress-og-mestring.md — «Selyes generelle adaptasjonssyndrom (GAS)»; kilder-ekstra/psykologi1Kap4.md — «Selyes generelle adaptasjonssyndrom (GAS)»

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo