Mestringsstrategier: hva de retter seg mot, og når

Hva viser visualet?

Problemfokusert mestring retter seg mot kilden til belastningen: legge plan, søke informasjon, be om hjelp, tilegne seg ferdigheter, prioritere eller ta tak i konflikten direkte. Emosjonsfokusert mestring retter seg mot følelsen situasjonen utløser: snakke med noen, omtolke situasjonen, akseptere det som ikke kan kontrolleres, avspenning eller avledning.

Kildene oppgir en betingelse for hver: problemfokusert mestring er mest virksom når situasjonen kan forandres, emosjonsfokusert når den ikke kan det — for eksempel ved tap av en nær person eller alvorlig sykdom. Meningsfokusert mestring retter seg mot meningen og verdiene i det som skjer, og knyttes til kriser som ikke kan løses raskt.

Unngående mestring retter seg mot selve møtet med stressoren. Kildene oppgir ingen situasjonsbetingelse for denne typen, og den er derfor tegnet med stiplet bånd over hele aksen. Kildene understreker at de fleste bruker en kombinasjon av strategier, og at problemfokusert og emosjonsfokusert mestring er komplementære — ikke rangert mot hverandre.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Skillelinjen. Til høyre kan kravet endres, til venstre må følelsen håndteres.
2. 2. Følelsen som mål. Der situasjonen ligger fast, er reguleringen selve arbeidet.
3. 3. Uten betingelse. Unngåelse plasseres ikke, fordi kilden ikke oppgir noen.

Nøkkelbegreper

• mestring (coping)
• problemfokusert mestring
• emosjonsfokusert mestring
• meningsfokusert mestring
• unngående mestring
• opplevd kontroll

På prøve og muntlig

Er problemfokusert mestring alltid bedre enn emosjonsfokusert mestring? — Svar: Nei. Lazarus og Folkman understreker at strategiene er komplementære og at valget avhenger av situasjonen. Problemfokusert mestring er mest virksom når situasjonen kan forandres: man kan studere mer før en eksamen, eller snakke ut i en konflikt. Emosjonsfokusert mestring er nødvendig når situasjonen ikke kan forandres, for eksempel ved tap av en nær person eller alvorlig sykdom — da er det viktigere å bearbeide følelsene enn å forsøke å endre det uforanderlige. I de fleste reelle situasjoner brukes en kombinasjon. Kildene skiller også ut meningsfokusert mestring, som handler om å finne mening, verdier eller læring i det som skjer.

Kildegrunnlag

kilder/stress-og-mestring.md — «Mestringsstrategier»; kilder-ekstra/psykologi1Kap4.md — «Mestringsstrategier» og «Hvilken strategi er best?»