Stressorer: hva de er og hvor lenge de varer

Hva viser visualet?

Stressorer deles etter kilde i fysiske (støy, kulde, smerte, søvnmangel), psykologiske (eksamen, jobbintervju, konflikt, tap av kontroll, frykt) og sosiale (mobbing, ensomhet, samlivsbrudd, tap av jobb, fattigdom). Den samme inndelingen finnes i begge kildene til kapittelet.

Den andre inndelingen går på varighet. Akutte stressorer er kortvarige og avgrensede. Daglige irritasjoner er små og gjentakende, og kildene understreker at de akkumuleres over tid. Store livshendelser krever omstilling, også når de er positive. Kroniske stressorer varer over tid, og kildene omtaler dem som de mest skadelige.

Holmes og Rahe (1967) tilordnet «stresspoeng» til livshendelser: ektefelles død 100, skilsmisse 73, fengselsopphold 63, personlig skade 53 og bryllup 50. De fant at opphopning av store endringer over kort tid økte sykdomsrisikoen. Skalaen kritiseres i kildene for å være for generell: den tar ikke hensyn til den enkeltes tolkning, kulturelle forskjeller eller mestringsressurser, og skiller ikke mellom positive og negative hendelser.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Tre kilder. Kroppen, tankene og relasjonene gir hver sine belastninger.
2. 2. Varigheten skiller. Kildene peker på de langvarige som de mest skadelige.
3. 3. Skalaen fra 1967. Hendelser ble gitt poeng, og poengsummene ble lagt sammen.

Nøkkelbegreper

• stressor
• akutt stressor
• kronisk stressor
• daglige irritasjoner
• livshendelser
• Holmes og Rahe (1967)

På prøve og muntlig

Gi eksempler på tre ulike typer stressorer (én fysisk, én psykologisk og én sosial) og forklar kort hva som kjennetegner hver type. — Svar: Fysisk stressor: støy, som påvirker kroppen direkte og forstyrrer søvn og konsentrasjon. Psykologisk stressor: eksamen, som oppleves som en kognitiv og emosjonell utfordring knyttet til vurdering og prestasjonskrav. Sosial stressor: mobbing, som springer ut av sosiale relasjoner og rammer identitet og tilhørighet. Et godt svar legger til at den samme stressoren kan oppleves ulikt fra person til person, og at Holmes og Rahes skala (1967) er kritisert nettopp for å se bort fra denne individuelle tolkningen.

Kildegrunnlag

kilder/stress-og-mestring.md — «Stressorer – hva utløser stress?» og «Akademisk blikk på Holmes & Rahe»; kilder-ekstra/psykologi1Kap4.md — «Stressorer – hva skaper stress?»