Resiliens er evnen til å tilpasse seg og komme tilbake etter alvorlig belastning. Kildene beskriver den som noe som utvikles, ikke som en fast egenskap.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Emmy Werner og kolleger fulgte over 700 barn på Kauai på Hawaii gjennom flere tiår. Blant dem som vokste opp under svært belastende forhold, klarte om lag én av tre seg godt som voksne. Funnet ble grunnleggende for resiliensforskningen, og er i figuren tegnet som 10 markerte prikker av 30.
Kildene lister seks faktorer som fremmer resiliens: sosial støtte — minst én stabil, omsorgsfull relasjon, som beskrives som den viktigste enkeltfaktoren; mestringstro (self-efficacy); evne til kreativ og fleksibel problemløsning; opplevelse av mening og formål; evne til positiv emosjon som glede, takknemlighet og humor; og selvregulering, altså impulskontroll og regulering av følelser og atferd.
Resiliens betyr ikke å være upåvirket av motgang — kildene understreker at alle påvirkes. Begrepet beskriver at utviklingen kan bli god på tross av risiko, særlig når beskyttelsesfaktorene er til stede. Kildene peker samtidig på en kritikk: et ensidig søkelys på individuell resiliens kan gjøre at strukturelle forhold som fattigdom og diskriminering bagatelliseres.
Merkene under står også i bildet.
Forklar hva resiliens er, og beskriv tre faktorer som forskning viser fremmer resiliens hos unge. — Svar: Resiliens er evnen til å tilpasse seg, klare seg og komme tilbake etter alvorlig motgang eller stress. Det handler ikke om å unngå å bli påvirket, men om evnen til å hente seg inn igjen. Tre faktorer: 1) Sosial støtte — minst én stabil, omsorgsfull relasjon er den viktigste enkeltfaktoren, slik Emmy Werners Kauai-studie viste, der om lag én av tre barn med svært belastende oppvekst klarte seg godt som voksne. 2) Mestringstro (self-efficacy) — troen på egne evner, bygget gjennom mestringsopplevelser. 3) Mening og formål — opplevelsen av at livet har retning og verdier. Et sterkt svar tar med kritikken om at et ensidig fokus på individuell resiliens kan bagatellisere strukturelle forhold.
kilder-ekstra/psykologi1Kap4.md — «Resiliens – psykisk motstandskraft» og drøftingsoppgaven om samfunnsmessige implikasjoner; kilder/stress-og-mestring.md — «Resiliens og beskyttelsesfaktorer»