Kurven brukes i kilden til å vise at stress ikke bare er negativt: prestasjonen er best ved passe aktivering, ikke ved minst mulig.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Yerkes-Dodsons lov beskriver forholdet mellom aktivering og prestasjon som en omvendt U. Ved lav aktivering (20 på skalaen) ligger prestasjonen på 26 av 100. Toppen ligger i midten, ved aktivering 50. Ved høy aktivering (80) er prestasjonen igjen nede på 26.
Kildene knytter kurven til skillet mellom eustress og distress, som er Selyes begreper. Eustress er aktivering som oppleves som en utfordring det går an å møte, og som kildene knytter til motivasjon, energi og bedre prestasjon — som spenningen før en konsert eller et nytt prosjekt. Distress er aktivering som oppleves som truende, overveldende eller ukontrollerbar, og som kildene knytter til langvarig belastning uten nok restitusjon.
Poenget i kildene er at målet ikke er et liv uten stress. En vanlig elevfeil, ifølge kilden, er å tro at alt stress er negativt. Det er fraværet av restitusjon og opplevelsen av manglende kontroll som gjør stress skadelig, ikke aktiveringen i seg selv.
Merkene under står også i bildet.
Drøft påstanden «alt stress er skadelig». — Svar: Påstanden er for enkel. Yerkes-Dodsons lov viser at prestasjonen er best ved et middels aktiveringsnivå: både for lav og for høy aktivering gir svakere prestasjon. Selye skilte mellom eustress, positivt stress som motiverer og aktiverer, og distress, negativt stress som overbelaster. Akutt stress kan skjerpe oppmerksomhet og energi før en prøve eller en konkurranse. Det er langvarig aktivering uten restitusjon, og opplevelsen av manglende kontroll, som gjør stress skadelig. En nyansert konklusjon er derfor at målet ikke er fravær av stress, men at belastningen står i forhold til ressursene og at kroppen får restitusjon.
kilder/stress-og-mestring.md — «Hva er stress?» og «Akutt, kronisk og positivt stress»; kilder-ekstra/psykologi1Kap4.md — «Stress – hva er det?»