Vurderingsrommet: hvorfor samme hendelse gir ulik belastning

Hva viser visualet?

Figuren setter de to vurderingene opp mot hverandre. Den vannrette aksen er sekundærvurderingen: hvor store ressurser og mestringsmuligheter personen opplever å ha. Den loddrette er primærvurderingen: hvor truende situasjonen leses. Flaten er mørkest der en situasjon leses som truende samtidig som ressursene oppleves som små.

Kildens eksempel er to elever som får karakteren 2 på samme prøve. Elev A tenker «dette er forferdelig, jeg er dum» (primærvurdering: trussel) og «det er ingenting å gjøre» (sekundærvurdering: lav mestring), og får en høy stressrespons. Elev B tenker «dette var skuffende» (primærvurdering: utfordring) og «jeg kan jobbe hardere og be om hjelp» (sekundærvurdering: høy mestring), og får en moderat stressrespons og konstruktiv handling.

Sekundærvurderingen henger sammen med Banduras begrep mestringsforventning (self-efficacy): troen på å kunne gjennomføre en oppgave. Kildene beskriver at høy mestringsforventning gjør at utfordringer leses som problemer å løse framfor som trusler. Modellen sier ikke at noen vurderinger er riktige og andre gale — den sier at belastningen følger av forholdet mellom dem, og at revurdering kan flytte punktet i rommet.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Øverste rad. Der situasjonen leses som trussel, ligger belastningen høyest.
2. 2. Høyre kant. Store opplevde ressurser trekker belastningen ned igjen.
3. 3. To punkter, én prøve. Elevene ligger i hver sin del av rommet etter samme hendelse.

Nøkkelbegreper

• primærvurdering
• sekundærvurdering
• mestringsforventning
• self-efficacy
• Bandura
• subjektiv vurdering

På prøve og muntlig

To elever får karakteren 2 på en prøve. Bruk Lazarus og Folkmans modell til å forklare hvorfor én kan oppleve dette som svært stressende og den andre ikke. — Svar: Stress er ikke objektive fakta, men individets subjektive vurdering. Elev A tolker karakteren som en alvorlig trussel mot selvbilde og framtid (primærvurdering) og ser ingen muligheter til å forbedre seg (sekundærvurdering: lav mestring) — resultatet blir høy stressrespons. Elev B tolker karakteren som en utfordring (primærvurdering) og identifiserer ressurser som å jobbe hardere og be om hjelp (sekundærvurdering: høy mestring) — resultatet blir moderat stressrespons og konstruktiv handling. Banduras begrep mestringsforventning forklarer forskjellen i sekundærvurderingen.

Kildegrunnlag

kilder-ekstra/psykologi1Kap4.md — «Eksempel på Lazarus-modellen» og «Mestringsforventning (Self-efficacy) – Bandura»; kilder/stress-og-mestring.md — «Lazarus og vurdering»