Walter Cannon beskrev tidlig på 1900-tallet den akutte stressresponsen. Hvert kroppslige utslag har en funksjon: å gjøre rask og kraftig handling mulig.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Når hjernen leser en situasjon som fare, aktiveres det sympatiske nervesystemet, og binyrene frigjør adrenalin og noradrenalin i blodet. Dette er den raske av kroppens to stressbaner.
Utslagene henger sammen som ett system. Hjerterytmen øker og blodtrykket stiger for å sende mer blod til musklene. Pusten blir raskere for å ta opp mer oksygen. Musklene spennes og får økt gjennomstrømming. Blodsukkeret stiger og gir rask energi. Fordøyelsen hemmes fordi den er unødvendig i en nødssituasjon, og immunforsvaret hemmes midlertidig. Sansene skjerpes og oppmerksomheten smalner inn mot trusselen.
Systemet har en innebygd bremse: når trusselen er over, tar det parasympatiske nervesystemet over — «rest and digest» — og fører kroppen tilbake til hvile. Kildene beskriver responsen som finjustert for akutte, fysiske farer med kort innsats etterfulgt av hvile, og peker på at den samme banen i dag utløses av krav som verken kan bekjempes eller flyktes fra.
Merkene under står også i bildet.
Beskriv kamp-flukt-responsen: hva utløser den, og hvilke fysiologiske endringer skjer? — Svar: Responsen utløses når hjernen oppfatter en trussel og aktiverer det sympatiske nervesystemet; binyrene frigjør adrenalin og noradrenalin. Hjerterytmen øker, blodtrykket stiger, pusten blir raskere, musklene spennes, blodsukkeret stiger, fordøyelsen hemmes, immunforsvaret hemmes midlertidig og sansene skjerpes. Formålet er å mobilisere kroppen for kamp eller flukt. Et sterkt svar legger til at det parasympatiske nervesystemet aktiveres etter at trusselen er over, og at responsen er tilpasset korte, fysiske farer.
kilder-ekstra/psykologi1Kap4.md — «Fight-or-flight-responsen»; kilder/stress-og-mestring.md — «Sympatisk nervesystem» og «Stress i dagens samfunn»