Eksistensialisme

Eksistensen går forut for essensen, tenkerne på tidslinjen, Kierkegaards stadier, Nietzsche, Heidegger, Sartre og dårlig tro, Camus og det absurde, de Beauvoir, og kritikken.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25

1. Eksistensen går forut for essensen

Eksistensen går forut for essensen
Sartres kjernepåstand tegnet som et resonnement med retning: to premisser, selve påstanden, det den avviser, og hva den får som følge for frihet og ansvar.

Sartres kjernepåstand tegnet som et resonnement med retning: to premisser, selve påstanden, det den avviser, og hva den får som følge for frihet og ansvar.

Utforsk visualet

2. Tenkerne på tidslinjen

Tenkerne på tidslinjen
Åtte tenkere tegnet som levetidssøyler mot en ekte årstallsakse fra 1800 til 2000, fordelt på den religiøse og den ateistiske grenen kilden beskriver.

Åtte tenkere tegnet som levetidssøyler mot en ekte årstallsakse fra 1800 til 2000, fordelt på den religiøse og den ateistiske grenen kilden beskriver.

Utforsk visualet

3. Begrepene henger på hverandre

Begrepene henger på hverandre
Angst, det absurde, autentisitet, dårlig tro og kastethet tegnet som to kjeder med retning som ender i tre ulike svar, ikke som en ordliste.

Angst, det absurde, autentisitet, dårlig tro og kastethet tegnet som to kjeder med retning som ender i tre ulike svar, ikke som en ordliste.

Utforsk visualet

4. Kierkegaards tre stadier

Kierkegaards tre stadier
Det estetiske, det etiske og det religiøse stadiet med hvert sitt symbol, overgangene Kierkegaard beskriver, og forbeholdet om at stadiene ikke er en trapp.

Det estetiske, det etiske og det religiøse stadiet med hvert sitt symbol, overgangene Kierkegaard beskriver, og forbeholdet om at stadiene ikke er en trapp.

Utforsk visualet

5. Nietzsche: «Gud er død»

Nietzsche: «Gud er død»
Hva utsagnet fra Den glade vitenskap (1882) faktisk gjelder, hva det fører til, og hva Nietzsche krever i stedet.

Hva utsagnet fra Den glade vitenskap (1882) faktisk gjelder, hva det fører til, og hva Nietzsche krever i stedet.

Utforsk visualet

6. Heidegger: Dasein og de to væremåtene

Heidegger: Dasein og de to væremåtene
Væren og tid (1927): hva mennesket allerede står i før det velger, og hva som skiller den uegentlige fra den egentlige væremåten.

Væren og tid (1927): hva mennesket allerede står i før det velger, og hva som skiller den uegentlige fra den egentlige væremåten.

Utforsk visualet

7. Dårlig tro eller autentisitet

Dårlig tro eller autentisitet
To måter å forholde seg til den samme friheten på, med Sartres tre former for selvbedrag og de tre trekkene ved autentisk eksistens.

To måter å forholde seg til den samme friheten på, med Sartres tre former for selvbedrag og de tre trekkene ved autentisk eksistens.

Utforsk visualet

8. Camus: det absurde

Camus: det absurde
Hvordan det absurde oppstår i møtet mellom meningssøk og verdens taushet, hvilke to utganger Camus avviser, og hva han setter i stedet.

Hvordan det absurde oppstår i møtet mellom meningssøk og verdens taushet, hvilke to utganger Camus avviser, og hva han setter i stedet.

Utforsk visualet

9. De Beauvoir: kjønn, den Andre og friheten

De Beauvoir: kjønn, den Andre og friheten
Tre argumenter fra et selvstendig filosofisk forfatterskap – kjønn uten essens, kvinnen som «den Andre» og menneskets tvetydighet – og konklusjonen de fører til om frihet.

Tre argumenter fra et selvstendig filosofisk forfatterskap – kjønn uten essens, kvinnen som «den Andre» og menneskets tvetydighet – og konklusjonen de fører til om frihet.

Utforsk visualet

10. Den religiøse grenen

Den religiøse grenen
Kierkegaard, Buber og Tillich – tre tenkere som svarer på eksistensialismens spørsmål innenfor en religiøs ramme, med hvert sitt nøkkelbegrep.

Kierkegaard, Buber og Tillich – tre tenkere som svarer på eksistensialismens spørsmål innenfor en religiøs ramme, med hvert sitt nøkkelbegrep.

Utforsk visualet

11. Ateistisk og religiøs eksistensialisme

Ateistisk og religiøs eksistensialisme
Hva de to grenene deler, hvor de skiller lag, og hvilke innvendinger de retter mot hverandre.

Hva de to grenene deler, hvor de skiller lag, og hvilke innvendinger de retter mot hverandre.

Utforsk visualet

12. Hvor kommer meningen fra?

Hvor kommer meningen fra?
Seks svar på det samme spørsmålet – hvis meningen ikke ligger ferdig i verden, hvor hentes den da – fordelt på begge grenene.

Seks svar på det samme spørsmålet – hvis meningen ikke ligger ferdig i verden, hvor hentes den da – fordelt på begge grenene.

Utforsk visualet

13. Kritikken av eksistensialismen

Kritikken av eksistensialismen
Fire innvendinger med avsender og argument, to svar fra bevegelsen selv, og hva som likevel har holdt seg.

Fire innvendinger med avsender og argument, to svar fra bevegelsen selv, og hva som likevel har holdt seg.

Utforsk visualet

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo