Ateistisk og religiøs eksistensialisme

Hva viser visualet?

Begge grenene setter den enkeltes eksistens, friheten, valget og ansvaret i sentrum, og begge bruker angst, autentisitet og skillet mellom eksistens og essens. Det er derfor de kalles eksistensialisme.

Den ateistiske grenen – Sartre, Camus, de Beauvoir og Heidegger i kildens inndeling – tar utgangspunkt i at det ikke finnes noen gud, og dermed ingen ytre kilde til mening eller verdier. Mennesket er alene ansvarlig for å skape mening gjennom handling og valg. Sartre hevder at Guds ikke-eksistens er en forutsetning for full menneskelig frihet. Den religiøse grenen – Kierkegaard, Buber, Tillich og Marcel – besvarer de samme grunnspørsmålene innenfor en religiøs ramme og bruker eksistensialismens innsikter til å fornye og fordype troen.

Innvendingene går begge veier. Fra den ateistiske siden kaller Camus det å hoppe til en tro som gir mening utenfra for «filosofisk selvmord» og avviser det som flukt. Fra den religiøse siden hevdes det at ateistisk eksistensialisme leder til nihilisme uten guddommelig forankring, og Tillich setter «motet til å være» opp mot trusselen fra ikke-væren.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Samme utgangspunkt. Den enkeltes eksistens, friheten og ansvaret står i sentrum begge steder.
2. 2. Skillet går ved Gud. Den ene grenen avviser en ytre kilde til mening, den andre bygger på den.
3. 3. Innvendingene. Hver side hevder at den andres svar er en form for flukt eller mangel.

Nøkkelbegreper

• ateistisk eksistensialisme
• religiøs eksistensialisme
• filosofisk selvmord
• nihilisme
• ikke-væren

På prøve og muntlig

Oppgave: Hva er forskjellen mellom ateistisk og religiøs eksistensialisme, og hvilke tenkere representerer hver retning? — Svar: Begge retningene setter den individuelle eksistensen, friheten og ansvaret i sentrum, og bruker de samme begrepene om angst, autentisitet og valg. Forskjellen ligger i svaret på gudsspørsmålet. Den ateistiske grenen – Sartre, Camus og de Beauvoir, og i kildens inndeling også Heidegger – tar utgangspunkt i at det ikke finnes noen gud og dermed ingen ytre kilde til mening eller verdier; mennesket er alene ansvarlig for å skape sin egen mening. Sartre hevder til og med at Guds ikke-eksistens er en forutsetning for full frihet, fordi en skapergud med en plan ville gitt oss en essens på forhånd. Den religiøse grenen – Kierkegaard, Buber og Tillich, og i tillegg Marcel – bruker de samme innsiktene til å fornye religiøs tro: meningen finnes i det personlige møtet med Gud, gjennom troens sprang, Jeg-Du-relasjonen eller Gud som Værenets grunn.

Kildegrunnlag

kilder-ekstra/religionOgEtikkKap10.md – «Ateistisk eksistensialisme», «Religiøs eksistensialisme» og «Sammendrag – Eksistensialisme»; kilder/eksistensialisme.md – «Hva er eksistensialisme?» og «Kritikk av eksistensialismen»