Eksistensen går forut for essensen
Sartres kjernepåstand tegnet som et resonnement med retning: to premisser, selve påstanden, det den avviser, og hva den får som følge for frihet og ansvar.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Hva viser visualet?
Figuren starter med sammenlikningen Sartre selv bruker. En kniv er laget for et formål. Formålet – essensen – er bestemt av den som lager den, og den fysiske kniven blir til etterpå. For mennesket er det ingen slik skaper som har bestemt essensen på forhånd: vi kastes inn i verden uten instruksjonsbok.
Ut av de to premissene følger påstanden i Væren og intet (1943): mennesket finnes først og former deretter seg selv gjennom de valgene det tar. Til høyre står det påstanden avviser – en ferdig menneskenatur, et forutbestemt formål gitt av en skaper, og en mening som skulle ligge ferdig i verden a priori.
Nederst står følgene. For friheten: mennesket er «dømt til å være fritt», og det å ikke velge er også et valg. For ansvaret: det kan ikke skyves over på arv, miljø, Gud eller samfunn, og valget uttrykker ifølge Sartre også hva alle burde velge. Sartre avviste selv at dette er en pessimistisk posisjon.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Premissene. Kniven har et formål bestemt av den som lager den; mennesket har ifølge Sartre ingen slik forhåndsbestemmelse.
- 2. Selve påstanden. Vi finnes først og formes gjennom valg – og da faller både en ferdig natur og en ferdig mening bort.
- 3. Det som følger. Friheten kan ikke velges bort, og ansvaret kan ikke legges på noe utenfor en selv.
Nøkkelbegreper
- eksistens
- essens
- dømt til å være fritt
- ansvar
- a priori
- faktisitet
På prøve og muntlig
Oppgave: Hva menes med påstanden «eksistensen går forut for essensen»? Forklar med egne ord og gi eksempler. — Svar: Påstanden er Sartres. For en ting er rekkefølgen motsatt: en kniv har et formål bestemt av den som lager den, og den fysiske kniven blir til etterpå. For mennesket finnes ingen slik skaper med en ferdig plan. Vi eksisterer først, og essensen – hvem vi er – skapes gjennom valgene vi tar. Konsekvensen er at mennesket ikke har en fastlagt natur å vise til, at friheten ikke kan velges bort, og at ansvaret ikke kan skyves over på arv, miljø, Gud eller samfunn. Sartre mente dette var befriende, ikke pessimistisk: uten et ferdigbestemt skjema er mennesket ikke bundet av det.
Kildegrunnlag
kilder-ekstra/religionOgEtikkKap10.md – avsnittene «Jean-Paul Sartre (1905–1980)» og «Nøkkelbegrep: Eksistens forut for essens»; kilder/eksistensialisme.md – cheat sheet-begrepene 01 Eksistens og 09 Essens