Heidegger: Dasein og de to væremåtene
Væren og tid (1927): hva mennesket allerede står i før det velger, og hva som skiller den uegentlige fra den egentlige væremåten.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25
Hva viser visualet?
Dasein er Heideggers ord for menneskets særegne væren, ofte oversatt som «tilværen». Dasein er alltid allerede i en verden av språk, relasjoner, redskaper, vaner og historiske vilkår. Mennesket er ikke et isolert tenkende subjekt som først senere møter verden – det kalles «å være-i-verden».
Kastetheten er at vi er kastet inn i forhold vi ikke har valgt: tid, sted, familie, kropp, språk og dødelighet. Friheten begynner alltid i en situasjon som allerede er der.
Nederst står aksen mellom to væremåter. Den uegentlige er das Man, hverdagsligheten der det upersonlige «man» bestemmer hva man bør mene, ønske og gjøre. Den egentlige er å overta sitt eget liv og erkjenne at tiden er begrenset – ikke å trekke seg bort fra samfunnet. Det som flytter mellom dem er å være-mot-døden. Figuren tar også med at sorg (Sorge) er en grunnholdning, og at Heideggers nazistiske engasjement 1933–1945 kompliserer arven.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Alltid allerede i verden. Dasein møter ikke verden utenfra; språk, vaner og relasjoner er der først.
- 2. Vilkår ingen har valgt. Tid, sted, familie, kropp og dødelighet utgjør kastethetens innhold.
- 3. Det som flytter. Erkjent dødelighet er det Heidegger peker på som veien ut av das Man.
Nøkkelbegreper
- Dasein
- å være-i-verden
- kastethet
- das Man
- å være-mot-døden
- eigentlich
- uneigentlich
- Sorge
På prøve og muntlig
Oppgave: Heidegger snakker om «das Man» – den upersonlige mengden. Forklar dette begrepet og knytt det til autentisitetsproblemet. — Svar: Das Man, «man-et», er det anonyme fellesskapet vi flyter med i hverdagen. «Man gjør det og det»: vi følger normer for hva man bør mene, ønske og gjøre uten å ta personlig stilling. Dette er den uegentlige væremåten, uneigentlich. Motstykket er den egentlige, eigentlich: å overta sitt eget liv og eie sine egne valg. Heidegger mener ikke at man skal trekke seg bort fra samfunnet – Dasein er alltid allerede i verden, i språk, relasjoner og praksiser. Poenget er å erkjenne at tiden er begrenset. Bevisstheten om egen død, «å være-mot-døden», kan rive oss ut av hverdagslig selvbedrag og gjøre valgene alvorlige og personlige.
Kildegrunnlag
kilder/eksistensialisme.md – avsnittet «Martin Heidegger» og cheat sheet-begrepene 15–17; kilder-ekstra/religionOgEtikkKap10.md – «Heidegger: å være kastet inn i verden» i modellsvaret