Begrepene henger på hverandre

Angst, det absurde, autentisitet, dårlig tro og kastethet tegnet som to kjeder med retning som ender i tre ulike svar, ikke som en ordliste.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-25

Begrepene henger på hverandre
Angst, det absurde, autentisitet, dårlig tro og kastethet tegnet som to kjeder med retning som ender i tre ulike svar, ikke som en ordliste.

Hva viser visualet?

Venstre kjede går fra kastethet og faktisitet – språk, historie, familie og kropp som allerede er der – via transcendens og frihet til angst. Angsten er hos Kierkegaard «frihetens svimmelhet»: uro over åpne muligheter, ikke frykt for noe konkret. Hos Heidegger kan den rive oss ut av hverdagslige selvfølgeligheter.

Høyre kjede er Camus'. Menneskets meningssøk møter verdens taushet, og selve sammenstøtet er det absurde. Camus avviser to utveier som flukt: selvmord, og «filosofisk selvmord», altså å hoppe til et system som gir mening utenfra.

Begge kjedene ender i tre svar. Dårlig tro er selvbedraget som later som vi ikke er frie. Autentisitet er å eie sin egen situasjon og sine valg. Opprøret er Camus' svar: å leve fullt og bevisst i absurditeten, med klarhet og solidaritet. Begrepene peker på hverandre – de er ledd i et resonnement.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

  1. 1. Det som er gitt. Kastethet, faktisitet og verdens taushet er vilkår ingen har valgt selv.
  2. 2. Uroen som følger. Angsten gjelder frihetens åpne ansvar; det absurde gjelder meningen som uteblir.
  3. 3. Tre ulike svar. Ett flykter fra friheten, ett tar den på seg, og ett lever videre uten garantier.

Nøkkelbegreper

  • kastethet
  • faktisitet
  • transcendens
  • angst
  • det absurde
  • dårlig tro
  • autentisitet
  • opprør

På prøve og muntlig

Oppgave: Forklar sammenhengen mellom angst, dårlig tro og autentisitet i eksistensialismen. — Svar: Angsten er ikke frykt for noe bestemt, men uroen som følger av friheten. Kierkegaard kaller den «frihetens svimmelhet»: mennesket står overfor muligheter og kan ikke vite konsekvensene på forhånd. Fordi angsten er tung, finnes en flukt: dårlig tro, Sartres mauvaise foi, der vi later som vi ikke er frie og reduserer oss selv til en rolle, til biologi eller til sosiale forventninger. Autentisitet er det motsatte svaret på den samme angsten: å anerkjenne friheten, ta ansvaret for valgene og bære angsten i stedet for å flykte fra den. Camus' opprør er et beslektet svar, men rettet mot det absurde: å leve bevisst videre uten falske garantier.

Kildegrunnlag

kilder/eksistensialisme.md – «Sentrale begreper» og cheat sheet-begrepene 02–08 og 17–19; kilder-ekstra/religionOgEtikkKap10.md – «Autentisitet» og «Valg og meningsskaping»

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo