Hvor kommer meningen fra?

Hva viser visualet?

Den ateistiske grenen og absurdismen gir tre svar. Sartre: mening skapes gjennom frie valg og handlinger, og vi definerer oss selv gjennom det vi gjør, ikke gjennom intensjoner alene. Camus: meningen er absurd, men vi gjør opprør mot meningsløsheten ved å leve fullt og bevisst. De Beauvoir: mening skapes i relasjon til andre, og frigjøring og solidaritet er meningsbærende.

Den religiøse grenen gir tre andre svar. Kierkegaard: den dypeste meningen finnes i det personlige, inderlige møtet med Gud – troens sprang. Buber: mening skapes i autentiske møter, i Jeg-Du-relasjoner og i møtet med det evige Du. Tillich: mening er forankret i «motet til å være», å fastholde seg selv mot ikke-væren med støtte i Gud som Værenets grunn.

Innsiktene er videreført i eksistensiell psykologi. Viktor Frankls logoterapi hevder at viljen til mening er menneskets grunnleggende drivkraft, og at mening kan finnes gjennom arbeid, kjærlighet eller måten man møter lidelse på. Irvin Yalom peker på fire eksistensielle grunnvilkår: død, frihet, isolasjon og meningsløshet.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Ett felles spørsmål. Alle seks svarer på hvor meningen hentes når den ikke er gitt på forhånd.
2. 2. Svar uten Gud. Handling, opprør og solidaritet er de tre kildene kilden oppgir her.
3. 3. Svar med Gud. Gudsforholdet gir meningen – som sprang, som møte eller som grunn.

Nøkkelbegreper

• meningsskaping
• engagement
• opprør
• solidaritet
• troens sprang
• logoterapi
• eksistensielle grunnvilkår

På prøve og muntlig

Oppgave: Eksistensialister hevder at mening ikke er gitt, men skapt. Drøft hvordan ulike tenkere svarer på hvor meningen da kommer fra. — Svar: Sartre mener mening skapes gjennom frie valg og handlinger: det er handlingene, ikke intensjonene, som definerer hvem vi er. Camus tar et mer tragisk utgangspunkt – universet er absurd og gir ingen ytterste mening – men svaret er opprør, ikke resignasjon: å leve fullt og bevisst er i seg selv meningsskapende. De Beauvoir knytter meningen til relasjoner: individuell frihet og mening er ikke mulig uten kollektiv frigjøring og solidaritet. På den religiøse siden finner Kierkegaard den dypeste meningen i det inderlige møtet med Gud gjennom troens sprang, Buber i autentiske Jeg-Du-møter og i møtet med det evige Du, og Tillich i «motet til å være» med støtte i Gud som Værenets grunn. Uenigheten gjelder altså ikke om spørsmålet er viktig, men om meningen skapes av mennesket selv eller finnes i et gudsforhold. Frankls logoterapi viderefører spørsmålet psykologisk med viljen til mening som grunnleggende drivkraft.

Kildegrunnlag

kilder-ekstra/religionOgEtikkKap10.md – «Valg og meningsskaping» og «Ulike tilnærminger til meningsskaping»; kilder/eksistensialisme.md – «Eksistensiell psykologi og psykiatri» og cheat sheet-begrep 20 Logoterapi