Den religiøse grenen

Hva viser visualet?

Felles for den religiøse grenen er at troen ikke er et intellektuelt vedtak, men en personlig forpliktelse, og at systematisk teologi avvises til fordel for eksistensiell anvendelse av troen. Figuren gjengir hva hver av tenkerne selv hevder.

Kierkegaard (kristen) har troens sprang: troen kan ikke reduseres til logisk bevis, den krever et personlig valg under usikkerhet. «Sannheten er subjektivitet» betyr inderlig engasjement, ikke objektiv kunnskap, og han kritiserer «christendom» – tro som sosialt ritual uten personlig engasjement. Buber (jødisk) skiller i Ich und Du (1923) mellom Jeg-Det, der den andre møtes som objekt og middel, og Jeg-Du, der den andre møtes som fullt subjekt i et ekte, gjensidig møte. Gud er «det evige Du», den som aldri kan reduseres til et Det.

Tillich (protestantisk teolog) definerer Gud som «Værenets grunn»: ikke et vesen blant vesener, men grunnlaget for at noe i det hele tatt eksisterer. «Motet til å være» er å fastholde seg selv mot truende ikke-væren, og han identifiserer tre former for angst: for skjebne og død, for tomhet og meningsløshet, og for skyld og fordømmelse. Kilden nevner også Gabriel Marcel (katolsk) og Karl Jaspers, og at Tillich definerer Gud som «det ubetinget angåenden».

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Kierkegaard. Troen krever et personlig sprang som fornuften ikke kan begrunne.
2. 2. Buber. Skillet mellom å bruke den andre og å møte den andre som subjekt.
3. 3. Tillich. Gud tenkes som selve grunnlaget for eksistens, ikke som et vesen blant andre.

Nøkkelbegreper

• religiøs eksistensialisme
• troens sprang
• Jeg-Du
• Jeg-Det
• det evige Du
• Værenets grunn
• motet til å være

På prøve og muntlig

Oppgave: Sammenlikn Kierkegaard, Buber og Tillichs tilnærminger til forholdet mellom Gud og mennesket. Hva har de til felles, og hva skiller dem? — Svar: Felles er at alle tre setter det personlige møtet med Gud i sentrum og avviser at troen kan reduseres til læresetninger eller systematisk teologi. Troen er en personlig forpliktelse, ikke et intellektuelt vedtak. Forskjellene ligger i hvordan møtet beskrives. Hos Kierkegaard er det et «troens sprang» over fornuftens grenser, inn i et usikkert og inderlig forhold til Gud; sannheten er subjektivitet. Hos Buber er det en dialogisk relasjon: i Jeg-Du-modus møtes den andre som fullt subjekt, og Gud er «det evige Du» som aldri kan gjøres til et Det. Hos Tillich er Gud ikke en møtepartner blant andre, men «Værenets grunn», selve grunnlaget for at noe eksisterer, og troen gir «motet til å være» mot trusselen fra ikke-væren.

Kildegrunnlag

kilder-ekstra/religionOgEtikkKap10.md – «Religiøs eksistensialisme», «Martin Buber (1878–1965)» og «Paul Tillich (1886–1965)»; kilder/eksistensialisme.md – avsnittet «Religiøs eksistensialisme»