Kierkegaards tre stadier

Hva viser visualet?

Det estetiske stadiet styres av nytelse, sanselige opplevelser og umiddelbarhet, symbolisert ved Don Juan, «forføreren». Det søker muligheter og unngår forpliktelse, og fører ifølge Kierkegaard til kjedsomhet og tomhet.

Det etiske stadiet styres av plikt, regler og moralsk ansvar, symbolisert ved Sokrates, og innebærer å binde seg gjennom ekteskap og samfunnsansvar. Det fører til at mennesket erkjenner sin egen utilstrekkelighet. Overgangen til det religiøse stadiet er markert i amber, fordi den er av et annet slag: troens sprang kan ikke begrunnes av fornuften.

Det religiøse stadiet styres av det personlige forholdet til Gud, symbolisert ved Abraham i Frykt og beven (1843). Her kan troens krav gå ut over det etiske – det Kierkegaard kaller den teleologiske suspensjonen av det etiske. Figuren merker samtidig at stadiene er ulike måter å leve på, ikke et trinnsystem alle automatisk følger.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. A. Det estetiske. Nytelse og muligheter uten forpliktelse, med kjedsomhet og tomhet som utgang.
2. B. Det etiske. Plikt og binding, som ifølge Kierkegaard avdekker menneskets egen utilstrekkelighet.
3. C. Det religiøse. Et personlig gudsforhold som fornuften ikke kan begrunne seg fram til.

Nøkkelbegreper

• stadiumlæren
• det estetiske
• det etiske
• det religiøse
• troens sprang
• Abraham
• subjektiv sannhet

På prøve og muntlig

Oppgave: Gjør rede for Søren Kierkegaards tre eksistensielle stadier, og forklar hva som kjennetegner det religiøse stadiet sammenliknet med de to øvrige. — Svar: Det estetiske stadiet styres av nytelse og sanselige opplevelser, symbolisert ved Don Juan, og ender i kjedsomhet og tomhet. Det etiske styres av plikt, regler og moralsk ansvar, symbolisert ved Sokrates, og fører til at man erkjenner sin egen utilstrekkelighet. Det religiøse styres av et personlig forhold til Gud og krever et «troens sprang» som fornuften alene ikke kan ta, symbolisert ved Abraham i Frykt og beven. Det religiøse skiller seg ved at troen ikke kan begrunnes rasjonelt eller etisk: i Kierkegaards lesning måtte Abraham suspendere det etiske for å følge Guds kall. Et godt svar legger til at stadiene ikke er en utviklingstrapp alle går opp, men modeller for ulike eksistensielle holdninger.

Kildegrunnlag

kilder-ekstra/religionOgEtikkKap10.md – «Søren Kierkegaard (1813–1855)», «Kierkegaards tre eksistensielle stadier» og «Nøkkelbegrep: Troens sprang»; kilder/eksistensialisme.md – cheat sheet-begrepene 13 og 14