De Beauvoir: kjønn, den Andre og friheten

Hva viser visualet?

Simone de Beauvoir (1908–1986) var Sartres livspartner og en selvstendig eksistensialistisk filosof i sin egen rett. Kilden oppgir Pyrrhus og Cineas (1944) og Tvetydighetens etikk (1947) som hennes hovedfilosofiske verk, ved siden av Det annet kjønn (1949).

Det første argumentet er at kjønn ikke har noen essens: «man fødes ikke som kvinne, man blir det» er en direkte anvendelse av at eksistensen går forut for essensen. Kjønnsidentitet konstrueres gjennom valg og sosiale strukturer. Det andre er at kvinnen historisk er definert i forhold til mannen som norm – som en avvikende variant av menneskenormen, «den Andre» – og dermed fratatt full frihet og autentisitet. Det tredje er tvetydigheten: mennesket er både fritt og bundet, subjekt og objekt.

Konklusjonen er at friheten er relasjonell. Frihet kan ikke fullbyrdes isolert: er andre undertrykt, er min egen frihet begrenset. Frigjøring er derfor kollektiv, og eksistensialistisk etikk er ikke ren individualisme, men krever engasjement for andres frigjøring. De Beauvoir erkjente samtidig at strukturell undertrykkelse begrenser den praktiske friheten.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Egen filosofi. Tre verk mellom 1944 og 1949 bærer et selvstendig filosofisk arbeid.
2. 2. Tre argumenter. Kjønn uten essens, kvinnen som den Andre, og menneskets tvetydighet.
3. 3. Konklusjonen. Min egen frihet forutsetter at andre også er frie – frigjøring er kollektiv.

Nøkkelbegreper

• den Andre
• tvetydighet
• relasjonell frihet
• Det annet kjønn
• Tvetydighetens etikk
• gjensidig anerkjennelse

På prøve og muntlig

Oppgave: Simone de Beauvoir hevder at virkelig frihet er relasjonell – at min frihet avhenger av andres. Forklar denne tankegangen. — Svar: De Beauvoir bygger på eksistensialismens grunnpåstand om at mennesket skaper seg selv gjennom valg, men viser at friheten ikke er solipsistisk. I Tvetydighetens etikk (1947) beskriver hun mennesket som både fritt og bundet, subjekt og objekt, og hevder at en ansvarlig etikk må ta denne tvetydigheten på alvor. Dersom andre er undertrykt, er heller ikke min egen frihet fullstendig, fordi friheten utspiller seg i et felt av relasjoner og maktforhold. I Det annet kjønn (1949) viser hun hvordan kvinner historisk har blitt gjort til «den Andre», definert i forhold til mannen som norm og dermed fratatt full frihet og autentisitet. Konsekvensen er at frigjøring er kollektiv: eksistensialistisk etikk krever engasjement for andres frihet, ikke bare for sin egen.

Kildegrunnlag

kilder-ekstra/religionOgEtikkKap10.md – «Simone de Beauvoir (1908–1986)» og «Nøkkelbegrep: «Den Andre» (de Beauvoir)»; kilder/eksistensialisme.md – avsnittet «Simone de Beauvoir» og cheat sheet-begrepene 08 og 18