Kognitiv psykologi

Persepsjon med gestaltlovene, dybdesignal og perseptuelle konstanter, oppmerksomhet og kognitiv belastning, hukommelsens modeller og svikt, resonnering og problemløsning, og beslutninger: System 1 og System 2, heuristikker og bias, prospektteori, innramming og forankring.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30

1. Gestaltlovene: helheten er mer enn summen av delene

Gestaltlovene: helheten er mer enn summen av delene
Hjernen ordner sanseinntrykk til helheter etter faste prinsipper: nærhet, likhet, felles bevegelse, kontinuitet, lukking og figur–grunn. Hvert prinsipp kan tegnes som et lite eksempel og kjennes igjen på hvordan vi grupperer, fyller inn eller velger figur.

Hjernen ordner sanseinntrykk til helheter etter faste prinsipper: nærhet, likhet, felles bevegelse, kontinuitet, lukking og figur–grunn. Hvert prinsipp kan tegnes som et lite eksempel og kjennes igjen på hvordan vi grupperer, fyller inn eller velger figur.

Utforsk visualet

2. Bottom-up og top-down: samme inntrykk, to veier

Bottom-up og top-down: samme inntrykk, to veier
Samme sanseinntrykk kan gå gjennom to samvirkende prosesser: bottom-up bygger opp fra rå sansedata, top-down styres av kunnskap og forventning. Det er derfor et stokket ord likevel kan leses.

Samme sanseinntrykk kan gå gjennom to samvirkende prosesser: bottom-up bygger opp fra rå sansedata, top-down styres av kunnskap og forventning. Det er derfor et stokket ord likevel kan leses.

Utforsk visualet

3. Monokulære dybdesignal: dybde fra ett øye

Monokulære dybdesignal: dybde fra ett øye
Seks signaler gir dybde med ett øye, og hvert virker på en synlig måte i bildet: linjer som konvergerer, tekstur som tettner, størrelse som minker, overlapp, skygge og bevegelse.

Seks signaler gir dybde med ett øye, og hvert virker på en synlig måte i bildet: linjer som konvergerer, tekstur som tettner, størrelse som minker, overlapp, skygge og bevegelse.

Utforsk visualet

4. Binokulære dybdesignal: to øyne gir to bilder

Binokulære dybdesignal: to øyne gir to bilder
Retinal disparitet og konvergens gir dybde bare fordi vi har to øyne: hvert øye ser fra sin vinkel, og øynene dreies inn mot det nære. Lukkes ett øye, faller begge signalene bort.

Retinal disparitet og konvergens gir dybde bare fordi vi har to øyne: hvert øye ser fra sin vinkel, og øynene dreies inn mot det nære. Lukkes ett øye, faller begge signalene bort.

Utforsk visualet

5. Perseptuelle konstanter: stabilt objekt, skiftende signal

Perseptuelle konstanter: stabilt objekt, skiftende signal
Signalet på netthinnen endrer seg med avstand, vinkel og lys, men vi oppfatter objektet som stabilt. Fire konstanser holder størrelse, form, lysstyrke og farge uendret i opplevelsen.

Signalet på netthinnen endrer seg med avstand, vinkel og lys, men vi oppfatter objektet som stabilt. Fire konstanser holder størrelse, form, lysstyrke og farge uendret i opplevelsen.

Utforsk visualet

6. Selektiv oppmerksomhet: filter som blokkerer eller demper

Selektiv oppmerksomhet: filter som blokkerer eller demper
Broadbents filter stenger ignorerte kanaler helt, men da forklares ikke hvorfor eget navn likevel merkes. Treismans attenuasjonsmodell løser det ved å dempe i stedet for å blokkere.

Broadbents filter stenger ignorerte kanaler helt, men da forklares ikke hvorfor eget navn likevel merkes. Treismans attenuasjonsmodell løser det ved å dempe i stedet for å blokkere.

Utforsk visualet

7. Uoppmerksomhetsblindhet og endringsblindhet: to ulike svikt

Uoppmerksomhetsblindhet og endringsblindhet: to ulike svikt
Å overse noe som er der hele tiden er noe annet enn å ikke merke at noe endrer seg. Begge skyldes oppmerksomhetens begrensede kapasitet, men svikten oppstår ulikt.

Å overse noe som er der hele tiden er noe annet enn å ikke merke at noe endrer seg. Begge skyldes oppmerksomhetens begrensede kapasitet, men svikten oppstår ulikt.

Utforsk visualet

8. Kognitiv belastning: tre typer deler en begrenset kapasitet

Kognitiv belastning: tre typer deler en begrenset kapasitet
Arbeidshukommelsens kapasitet er begrenset og deles av tre typer belastning. Reduseres den unødvendige belastningen, frigjøres plass til den belastningen som bygger skjemaer.

Arbeidshukommelsens kapasitet er begrenset og deles av tre typer belastning. Reduseres den unødvendige belastningen, frigjøres plass til den belastningen som bygger skjemaer.

Utforsk visualet

9. Atkinson–Shiffrin: informasjon flyter gjennom tre lagre

Atkinson–Shiffrin: informasjon flyter gjennom tre lagre
Tre lagre skiller seg i hvor lenge de holder informasjon og hvor mye de rommer. Informasjon når langtidshukommelsen først gjennom repetisjon og dyp prosessering.

Tre lagre skiller seg i hvor lenge de holder informasjon og hvor mye de rommer. Informasjon når langtidshukommelsen først gjennom repetisjon og dyp prosessering.

Utforsk visualet

10. Baddeley og Hitch: arbeidshukommelsen har fire deler

Baddeley og Hitch: arbeidshukommelsen har fire deler
Arbeidshukommelsen er et aktivt arbeidsområde med en sentral eksekutiv som styrer to kortvarige lagre og en episodisk buffer som kobler til langtidshukommelsen.

Arbeidshukommelsen er et aktivt arbeidsområde med en sentral eksekutiv som styrer to kortvarige lagre og en episodisk buffer som kobler til langtidshukommelsen.

Utforsk visualet

11. Langtidshukommelse: eksplisitte og implisitte systemer

Langtidshukommelse: eksplisitte og implisitte systemer
Langtidshukommelsen består av fem typer som skilles etter om innholdet er bevisst tilgjengelig. Pasienten H.M. viser at systemene hviler på ulike hjernestrukturer.

Langtidshukommelsen består av fem typer som skilles etter om innholdet er bevisst tilgjengelig. Pasienten H.M. viser at systemene hviler på ulike hjernestrukturer.

Utforsk visualet

12. Koding, lagring og gjenhenting: hvor minner styrkes eller svikter

Koding, lagring og gjenhenting: hvor minner styrkes eller svikter
Hukommelse svikter på tre ulike steder: dybden på kodingen, forfall og interferens i lagringen, og manglende gjenkallingsspor ved gjenhenting.

Hukommelse svikter på tre ulike steder: dybden på kodingen, forfall og interferens i lagringen, og manglende gjenkallingsspor ved gjenhenting.

Utforsk visualet

13. Ebbinghaus' glemselskurve: raskest glemsel like etter innlæring

Ebbinghaus' glemselskurve: raskest glemsel like etter innlæring
Vi glemmer raskest like etter innlæring, og deretter flater kurven ut. Derfor virker repetisjon best når den kommer før minnet har falt langt.

Vi glemmer raskest like etter innlæring, og deretter flater kurven ut. Derfor virker repetisjon best når den kommer før minnet har falt langt.

Utforsk visualet

14. Misinformasjonseffekten: ett verb kan endre hva vi husker

Misinformasjonseffekten: ett verb kan endre hva vi husker
Informasjon som kommer etter en hendelse kan forvanske minnet om den. Hukommelse rekonstrueres ved gjenhenting, den er ikke et opptak.

Informasjon som kommer etter en hendelse kan forvanske minnet om den. Hukommelse rekonstrueres ved gjenhenting, den er ikke et opptak.

Utforsk visualet

15. Deduktiv og induktiv resonnering: to motsatte veier

Deduktiv og induktiv resonnering: to motsatte veier
Deduksjon går fra en generell regel til et enkelttilfelle og gir en sikker konklusjon hvis premissene er sanne. Induksjon går fra enkeltobservasjoner til en generell regel og gir en sannsynlig, men ikke sikker, konklusjon.

Deduksjon går fra en generell regel til et enkelttilfelle og gir en sikker konklusjon hvis premissene er sanne. Induksjon går fra enkeltobservasjoner til en generell regel og gir en sannsynlig, men ikke sikker, konklusjon.

Utforsk visualet

16. Problemløsning: algoritme, heuristikk og innsikt

Problemløsning: algoritme, heuristikk og innsikt
Problemløsning er å flytte seg fra en nåværende tilstand til et mål. Algoritmen er sikker men tidkrevende, heuristikken rask men ikke alltid riktig, og innsikt kommer plutselig etter omstrukturering. To hindringer, mental set og funksjonell fiksering, kan holde oss fast.

Problemløsning er å flytte seg fra en nåværende tilstand til et mål. Algoritmen er sikker men tidkrevende, heuristikken rask men ikke alltid riktig, og innsikt kommer plutselig etter omstrukturering. To hindringer, mental set og funksjonell fiksering, kan holde oss fast.

Utforsk visualet

17. System 1 og System 2: automatisk tenkning og krevende tenkning

System 1 og System 2: automatisk tenkning og krevende tenkning
Kahnemans to tenkesystemer: System 1 er automatisk, rask og intuitivt og bruker lite energi, men kan gi systematiske feil. System 2 er langsomt og bevisst, krever innsats og kan overstyre System 1.

Kahnemans to tenkesystemer: System 1 er automatisk, rask og intuitivt og bruker lite energi, men kan gi systematiske feil. System 2 er langsomt og bevisst, krever innsats og kan overstyre System 1.

Utforsk visualet

18. Heuristikker og bias: tre mentale snarveier som kan føre oss feil

Heuristikker og bias: tre mentale snarveier som kan føre oss feil
Tre snarveier i tenkningen: tilgjengelighet (det som lett kommer til tanke virker sannsynlig), representativitet (likhet med prototypen trumfer logikken) og bekreftende bias (vi søker og vekter det som støtter det vi tror). Hver har et eksempel fra kilden.

Tre snarveier i tenkningen: tilgjengelighet (det som lett kommer til tanke virker sannsynlig), representativitet (likhet med prototypen trumfer logikken) og bekreftende bias (vi søker og vekter det som støtter det vi tror). Hver har et eksempel fra kilden.

Utforsk visualet

19. Prospektteori: tap veier tyngre enn gevinst

Prospektteori: tap veier tyngre enn gevinst
Prospektteorien sier at vi vurderer utfall som gevinst eller tap fra et referansepunkt, og at tap veier ca. dobbelt så tungt som like store gevinster. Det gir ulik holdning til risiko for gevinster og for tap.

Prospektteorien sier at vi vurderer utfall som gevinst eller tap fra et referansepunkt, og at tap veier ca. dobbelt så tungt som like store gevinster. Det gir ulik holdning til risiko for gevinster og for tap.

Utforsk visualet

20. Innramming og forankring: to bias i hvordan vi vurderer tall

Innramming og forankring: to bias i hvordan vi vurderer tall
Samme informasjon kan gi ulike valg avhengig av hvordan den er innrammet, og det første tallet vi møter, ankeret, trekker estimatene våre for sterkt.

Samme informasjon kan gi ulike valg avhengig av hvordan den er innrammet, og det første tallet vi møter, ankeret, trekker estimatene våre for sterkt.

Utforsk visualet

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo