Persepsjon med gestaltlovene, dybdesignal og perseptuelle konstanter, oppmerksomhet og kognitiv belastning, hukommelsens modeller og svikt, resonnering og problemløsning, og beslutninger: System 1 og System 2, heuristikker og bias, prospektteori, innramming og forankring.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
1. Gestaltlovene: helheten er mer enn summen av delene
Hjernen ordner sanseinntrykk til helheter etter faste prinsipper: nærhet, likhet, felles bevegelse, kontinuitet, lukking og figur–grunn. Hvert prinsipp kan tegnes som et lite eksempel og kjennes igjen på hvordan vi grupperer, fyller inn eller velger figur.
Hjernen ordner sanseinntrykk til helheter etter faste prinsipper: nærhet, likhet, felles bevegelse, kontinuitet, lukking og figur–grunn. Hvert prinsipp kan tegnes som et lite eksempel og kjennes igjen på hvordan vi grupperer, fyller inn eller velger figur.
2. Bottom-up og top-down: samme inntrykk, to veier
Samme sanseinntrykk kan gå gjennom to samvirkende prosesser: bottom-up bygger opp fra rå sansedata, top-down styres av kunnskap og forventning. Det er derfor et stokket ord likevel kan leses.
Samme sanseinntrykk kan gå gjennom to samvirkende prosesser: bottom-up bygger opp fra rå sansedata, top-down styres av kunnskap og forventning. Det er derfor et stokket ord likevel kan leses.
Seks signaler gir dybde med ett øye, og hvert virker på en synlig måte i bildet: linjer som konvergerer, tekstur som tettner, størrelse som minker, overlapp, skygge og bevegelse.
Seks signaler gir dybde med ett øye, og hvert virker på en synlig måte i bildet: linjer som konvergerer, tekstur som tettner, størrelse som minker, overlapp, skygge og bevegelse.
Retinal disparitet og konvergens gir dybde bare fordi vi har to øyne: hvert øye ser fra sin vinkel, og øynene dreies inn mot det nære. Lukkes ett øye, faller begge signalene bort.
Retinal disparitet og konvergens gir dybde bare fordi vi har to øyne: hvert øye ser fra sin vinkel, og øynene dreies inn mot det nære. Lukkes ett øye, faller begge signalene bort.
5. Perseptuelle konstanter: stabilt objekt, skiftende signal
Signalet på netthinnen endrer seg med avstand, vinkel og lys, men vi oppfatter objektet som stabilt. Fire konstanser holder størrelse, form, lysstyrke og farge uendret i opplevelsen.
Signalet på netthinnen endrer seg med avstand, vinkel og lys, men vi oppfatter objektet som stabilt. Fire konstanser holder størrelse, form, lysstyrke og farge uendret i opplevelsen.
6. Selektiv oppmerksomhet: filter som blokkerer eller demper
Broadbents filter stenger ignorerte kanaler helt, men da forklares ikke hvorfor eget navn likevel merkes. Treismans attenuasjonsmodell løser det ved å dempe i stedet for å blokkere.
Broadbents filter stenger ignorerte kanaler helt, men da forklares ikke hvorfor eget navn likevel merkes. Treismans attenuasjonsmodell løser det ved å dempe i stedet for å blokkere.
7. Uoppmerksomhetsblindhet og endringsblindhet: to ulike svikt
Å overse noe som er der hele tiden er noe annet enn å ikke merke at noe endrer seg. Begge skyldes oppmerksomhetens begrensede kapasitet, men svikten oppstår ulikt.
Å overse noe som er der hele tiden er noe annet enn å ikke merke at noe endrer seg. Begge skyldes oppmerksomhetens begrensede kapasitet, men svikten oppstår ulikt.
8. Kognitiv belastning: tre typer deler en begrenset kapasitet
Arbeidshukommelsens kapasitet er begrenset og deles av tre typer belastning. Reduseres den unødvendige belastningen, frigjøres plass til den belastningen som bygger skjemaer.
Arbeidshukommelsens kapasitet er begrenset og deles av tre typer belastning. Reduseres den unødvendige belastningen, frigjøres plass til den belastningen som bygger skjemaer.
9. Atkinson–Shiffrin: informasjon flyter gjennom tre lagre
Tre lagre skiller seg i hvor lenge de holder informasjon og hvor mye de rommer. Informasjon når langtidshukommelsen først gjennom repetisjon og dyp prosessering.
Tre lagre skiller seg i hvor lenge de holder informasjon og hvor mye de rommer. Informasjon når langtidshukommelsen først gjennom repetisjon og dyp prosessering.
10. Baddeley og Hitch: arbeidshukommelsen har fire deler
Arbeidshukommelsen er et aktivt arbeidsområde med en sentral eksekutiv som styrer to kortvarige lagre og en episodisk buffer som kobler til langtidshukommelsen.
Arbeidshukommelsen er et aktivt arbeidsområde med en sentral eksekutiv som styrer to kortvarige lagre og en episodisk buffer som kobler til langtidshukommelsen.
11. Langtidshukommelse: eksplisitte og implisitte systemer
Langtidshukommelsen består av fem typer som skilles etter om innholdet er bevisst tilgjengelig. Pasienten H.M. viser at systemene hviler på ulike hjernestrukturer.
Langtidshukommelsen består av fem typer som skilles etter om innholdet er bevisst tilgjengelig. Pasienten H.M. viser at systemene hviler på ulike hjernestrukturer.
15. Deduktiv og induktiv resonnering: to motsatte veier
Deduksjon går fra en generell regel til et enkelttilfelle og gir en sikker konklusjon hvis premissene er sanne. Induksjon går fra enkeltobservasjoner til en generell regel og gir en sannsynlig, men ikke sikker, konklusjon.
Deduksjon går fra en generell regel til et enkelttilfelle og gir en sikker konklusjon hvis premissene er sanne. Induksjon går fra enkeltobservasjoner til en generell regel og gir en sannsynlig, men ikke sikker, konklusjon.
16. Problemløsning: algoritme, heuristikk og innsikt
Problemløsning er å flytte seg fra en nåværende tilstand til et mål. Algoritmen er sikker men tidkrevende, heuristikken rask men ikke alltid riktig, og innsikt kommer plutselig etter omstrukturering. To hindringer, mental set og funksjonell fiksering, kan holde oss fast.
Problemløsning er å flytte seg fra en nåværende tilstand til et mål. Algoritmen er sikker men tidkrevende, heuristikken rask men ikke alltid riktig, og innsikt kommer plutselig etter omstrukturering. To hindringer, mental set og funksjonell fiksering, kan holde oss fast.
17. System 1 og System 2: automatisk tenkning og krevende tenkning
Kahnemans to tenkesystemer: System 1 er automatisk, rask og intuitivt og bruker lite energi, men kan gi systematiske feil. System 2 er langsomt og bevisst, krever innsats og kan overstyre System 1.
Kahnemans to tenkesystemer: System 1 er automatisk, rask og intuitivt og bruker lite energi, men kan gi systematiske feil. System 2 er langsomt og bevisst, krever innsats og kan overstyre System 1.
18. Heuristikker og bias: tre mentale snarveier som kan føre oss feil
Tre snarveier i tenkningen: tilgjengelighet (det som lett kommer til tanke virker sannsynlig), representativitet (likhet med prototypen trumfer logikken) og bekreftende bias (vi søker og vekter det som støtter det vi tror). Hver har et eksempel fra kilden.
Tre snarveier i tenkningen: tilgjengelighet (det som lett kommer til tanke virker sannsynlig), representativitet (likhet med prototypen trumfer logikken) og bekreftende bias (vi søker og vekter det som støtter det vi tror). Hver har et eksempel fra kilden.
Prospektteorien sier at vi vurderer utfall som gevinst eller tap fra et referansepunkt, og at tap veier ca. dobbelt så tungt som like store gevinster. Det gir ulik holdning til risiko for gevinster og for tap.
Prospektteorien sier at vi vurderer utfall som gevinst eller tap fra et referansepunkt, og at tap veier ca. dobbelt så tungt som like store gevinster. Det gir ulik holdning til risiko for gevinster og for tap.