Samme informasjon kan gi ulike valg avhengig av hvordan den er innrammet, og det første tallet vi møter, ankeret, trekker estimatene våre for sterkt.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
Innramingseffekten: identisk informasjon presentert ulikt gir ulike valg. «95 % overlever» og «5 % dør» er det samme, men rammen påvirker valget. Folk er mer risikoaverse ved gevinst-innramming og mer risikovillige ved tap-innramming.
Forankringsbias: det første tallet eller den første informasjonen, ankeret, påvirker påfølgende estimater for sterkt. Eksempel fra kilden er pruting: en høy startpris gir høyere endelig pris.
Merkene under står også i bildet.
Sensor ser etter at du forklarer at innramming endrer valg selv om informasjonen er identisk, kobler gevinst-ramme til risikoaversjon og tap-ramme til risikovillighet, og at ankeret påvirker estimatet for sterkt.
Kap 6, avsnitt 6.1 (tabellen på linje 650–696) og oppgavene på linje 1269–1279 og 1303–1313. Retting: tabellen på linje 696 skriver «95% overlevelses-rate» og «dødelighetrate»; figuren bruker formuleringen fra oppgaven på linje 1313, «95 % overlever» og «5 % dør». Vaffelruten (95 av 100) er en illustrasjon. Punktet «uten ankeret» og avstanden til ankeret på prislinjen er skjematiske og ikke oppgitt i kilden, som bare sier at en høy startpris gir høyere endelig pris. Overoptimismebias (linje 688) er ikke tegnet.