Koding, lagring og gjenhenting: hvor minner styrkes eller svikter

Hva viser visualet?

Koding er å transformere informasjon til en form som kan lagres. Dyp, elaborert koding (semantisk og bilderelatert) gir sterkere spor enn overfladisk koding (fonologisk), etter Craik og Lockharts bearbeidingsdybdeteori (1972). Lagring er å opprettholde informasjon over tid; spor svekkes gjennom forfall og interferens, proaktiv (gammelt forstyrrer nytt) og retroaktiv (nytt forstyrrer gammelt).

Gjenhenting er å hente fram lagret informasjon. Kontekst, stemning og fysiologisk tilstand ved koding fungerer som gjenkallingsspor og øker sjansen for vellykket gjenhenting (kodingsspesifisitetsprinsippet, Tulving og Thomson). Gjenkjenning avgjør om noe er kjent; gjenkalling henter det fram uten ytre hint.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Koding: dybde teller. Mening og bilder gir sterkere spor enn lyd og form.
2. 2. Lagring: spor svekkes. Forfall og interferens: gammelt og nytt forstyrrer hverandre.
3. 3. Gjenhenting: hint. Samme kontekst som ved koding øker sjansen for å huske.

Nøkkelbegreper

• Koding
• Lagring
• Gjenhenting
• Bearbeidingsdybde
• Forfall
• Proaktiv interferens
• Retroaktiv interferens
• Gjenkallingsspor
• Kodingsspesifisitetsprinsippet
• Gjenkjenning og gjenkalling

På prøve og muntlig

Sensor ser etter at du kan koble hver prosess til sin svikt, skiller proaktiv fra retroaktiv interferens med eksempel, og forklarer kodingsspesifisitetsprinsippet.

Kildegrunnlag

Kap 6, avsnitt 4.4 (linje 445–462) og oppgavene på linje 1021–1083. Retting: kildens «Godwins studie (1975)» (linje 1455) er Godden og Baddeley (1975); jeg søkte på nettet og fant at studien «Context-dependent memory in two natural environments: on land and underwater» finnes med disse forfatterne, men leste ikke selve artikkelen. Figurens tre nivåer av koding (visuell form, lyd, mening og bilder) bygger på oppgaven på linje 1031–1037. Eksemplene med adresse (proaktiv, linje 1059) og spansk/fransk (retroaktiv, linje 1047) står i kilden; rekkefølgen «spansk lært etter fransk» er ikke brukt.