Heuristikker og bias: tre mentale snarveier som kan føre oss feil

Hva viser visualet?

Tilgjengelighetsheuristikken (Tversky og Kahneman, 1973) betyr at vi bedømmer sannsynlighet etter hvor lett eksempler kommer til tanke; flyulykker overvurderes etter mediedekning. Representativitetsheuristikken betyr at vi bedømmer sannsynlighet etter likhet med en prototyp, og kan føre til konjunksjonsfeil: å anse A og B som mer sannsynlig enn A alene. I Linda-problemet anså folk «feministisk bankansatt» som mer sannsynlig enn «bankansatt», noe som er logisk umulig.

Bekreftende bias er tendensen til å søke, fortolke og huske informasjon som bekrefter eksisterende tro, og å ignorere motbevis. Wason (1960) demonstrerte det med 2-4-6-oppgaven. Eksempel fra kilden: å velge å se nyheter man er enig i.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Tilgjengelighet: lett = vanlig. Det som lett kommer til tanke, dømmes som sannsynlig.
2. 2. Representativitet. Likhet med prototypen trumfer logikken: konjunksjonsfeilen.
3. 3. Bekreftelse. Vi søker og vekter det som støtter det vi allerede tror.

Nøkkelbegreper

• Tilgjengelighetsheuristikk
• Representativitetsheuristikk
• Konjunksjonsfeil
• Linda-problemet
• Bekreftende bias
• Wason (1960)
• 2-4-6-oppgaven
• Tversky og Kahneman

På prøve og muntlig

Sensor ser etter at du forklarer mekanismen bak hver snarvei og gir kildens eksempel: flyulykker, Linda-problemet og nyheter man er enig i. Konjunksjonsfeilen må forklares som at A og B ikke kan være mer sannsynlig enn A alene.

Kildegrunnlag

Kap 6, avsnitt 6.1 (tabellen på linje 650–696) og oppgavene på linje 1247–1289. Retting: linje 684 «Veksle se nyheter man er enig i» er skrevet «Å velge å se nyheter man er enig i» i figuren. Søylene for flyulykker er skjematiske og har ingen tall, kilden oppgir ingen. Euler-diagrammet for konjunksjonsfeilen og filter-tegningen for bekreftende bias er egne illustrasjoner. Forankring og innramming står i figur 20, overoptimismebias er ikke tegnet.