Hjernen ordner sanseinntrykk til helheter etter faste prinsipper: nærhet, likhet, felles bevegelse, kontinuitet, lukking og figur–grunn. Hvert prinsipp kan tegnes som et lite eksempel og kjennes igjen på hvordan vi grupperer, fyller inn eller velger figur.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
Gestaltpsykologene Wertheimer, Köhler og Koffka viste tidlig på 1900-tallet at hjernen organiserer sanseinntrykk til meningsfulle helheter etter bestemte prinsipper. Mottoet er «Helheten er mer enn summen av delene».
Nærhet, likhet og skjebnefellesskap grupperer elementer: nære prikker, like former og elementer som beveger seg likt hører sammen. Kontinuitet og lukking gjør at vi følger glatte konturer gjennom et kryss og fullfører delvis tegnede figurer. Figur–grunn er skillet mellom det vi fokuserer på og resten, som i Rubin-vasen der vi ser enten en vase eller to ansikter, men ikke begge samtidig.
Merkene under står også i bildet.
Sensor ser etter at du navngir prinsippet og beskriver hva hjernen gjør i eksemplet, for eksempel at en delvis tegnet sirkel oppfattes som hel (lukking) eller at Rubin-vasen viser figur–grunn.
Kap 6, avsnitt 2.2 (linje 158–214, tabellen på linje 170–211); oppgavene om lukking, Rubin-vasen og skjebnefellesskap (linje 869–883, 913–915). Tegningene er egne illustrasjoner av prinsippene i tabellen. Prinsippet er kalt «Lukking» i kilden, ikke «lukkethet».