Broadbents filter stenger ignorerte kanaler helt, men da forklares ikke hvorfor eget navn likevel merkes. Treismans attenuasjonsmodell løser det ved å dempe i stedet for å blokkere.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
Selektiv oppmerksomhet er evnen til å fokusere på én kilde mens andre ignoreres. Cherry (1953) beskrev cocktailparty-fenomenet: vi filtrerer ut irrelevant lyd, men reagerer likevel på eget navn i bakgrunnsstøyen.
Broadbents filtermodell (1958) foreslo et tidlig filter basert på fysiske egenskaper, som blokkerer irrelevant informasjon før semantisk prosessering. Treisman (1964) modifiserte dette: irrelevante kanaler dempes heller enn blokkeres helt, så semantisk viktig informasjon som eget navn kan registreres.
Merkene under står også i bildet.
Sensor ser etter at du skiller blokkering (Broadbent, 1958) fra demping (Treisman, 1964) og bruker eget navn i bakgrunnsstøyen som argument for at den ignorerte kanalen ikke er helt stengt.
Kap 6, avsnitt 3.1 (linje 266–277) og oppgavene på linje 917–931 og 949–959. Cherry 1953, Broadbent 1958 og Treisman 1964 står i kilden. Tegningen av filter og strøm er en modellskisse; boblene i Cherry-stripen er illustrasjon.