Deduktiv og induktiv resonnering: to motsatte veier

Hva viser visualet?

Deduktiv resonnering går fra generelle premisser til spesifikke konklusjoner. Den er logisk nødvendig: konklusjonen følger med sikkerhet hvis premissene er sanne. Eksempel fra kilden: alle mennesker er dødelige, Sokrates er et menneske, derfor er Sokrates dødelig.

Induktiv resonnering går fra spesifikke observasjoner til generelle konklusjoner. Den er sannsynlig, men ikke nødvendigvis sikker, og er grunnlaget for vitenskapelig hypotesedannelse. Eksempel fra kilden: alle kråkene jeg har sett er svarte, derfor er sannsynligvis alle kråker svarte. En ny observasjon kan avkrefte regelen.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Deduksjon: ovenfra og ned. Regel til enkelttilfelle; sikker hvis premissene er sanne.
2. 2. Induksjon: nedenfra og opp. Observasjoner til regel; trolig, men ikke sikker.
3. 3. Hva som kan gå galt. Deduksjon: usann premiss. Induksjon: ny observasjon avkrefter.

Nøkkelbegreper

• Deduktiv resonnering
• Induktiv resonnering
• Premiss
• Konklusjon
• Logisk nødvendighet
• Hypotesedannelse

På prøve og muntlig

Sensor ser etter at du skiller retningen (generelt til spesifikt mot spesifikt til generelt), sier at deduksjonen er sikker bare hvis premissene er sanne mens induksjonen bare er sannsynlig, og gir et eksempel på hver.

Kildegrunnlag

Kap 6, avsnitt 5.1 (linje 525–548) og oppgavene på linje 1157–1179. Eksemplene Sokrates og kråkene står i kilden. «Hva som kan gå galt» er utledet: at deduksjonen bare er sikker hvis premissene er sanne står på linje 531–532, og at induksjonen ikke er sikker står på linje 542–543. At en ny observasjon kan avkrefte regelen er en logisk følge, ikke en kildesetning. Euler-diagrammet og kråkeprikkene er egne illustrasjoner.