Informasjon som kommer etter en hendelse kan forvanske minnet om den. Hukommelse rekonstrueres ved gjenhenting, den er ikke et opptak.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
Loftus og Palmer (1974) viste en film av en bilulykke og stilte spørsmål med ulike verb: «smalt inn i hverandre» mot «rørte hverandre». Gruppen med «smalt» rapporterte høyere fart og husket knust glass som ikke fantes i filmen. Etterfølgende misledende informasjon endrer hukommelsen.
Falske minner kan plantes gjennom suggesjon, ledende spørsmål og sosial påvirkning. Loftus og Pickrells (1995) «tapt i kjøpesenteret»-studie viste at opptil 25 % av forsøkspersonene kunne overbevises om en barndomshendelse de aldri opplevde. Det har konsekvenser for vitnepsykologi.
Merkene under står også i bildet.
Sensor ser etter at du forklarer at etterfølgende misledende informasjon endret hukommelsen om hendelsen, nevner verbene og det falske glasset, og kobler til upålitelige vitneutsagn.
Kap 6, avsnitt 4.6 (linje 490–510) og oppgavene på linje 1097–1143. Retting: linje 509 «Pickerell» er rettet til Pickrell (oppgaven på linje 1143 skriver «Pickrell»). Kilden oppgir ingen farter, så ingen er tegnet, og gruppe 2 er beskrevet bare som sammenligningsgruppen med lavere fart enn «smalt»-gruppen. Rutenettet viser 25 av 100 ruter som illustrasjon av «opptil 25 %», ikke antall forsøkspersoner.