Misinformasjonseffekten: ett verb kan endre hva vi husker

Hva viser visualet?

Loftus og Palmer (1974) viste en film av en bilulykke og stilte spørsmål med ulike verb: «smalt inn i hverandre» mot «rørte hverandre». Gruppen med «smalt» rapporterte høyere fart og husket knust glass som ikke fantes i filmen. Etterfølgende misledende informasjon endrer hukommelsen.

Falske minner kan plantes gjennom suggesjon, ledende spørsmål og sosial påvirkning. Loftus og Pickrells (1995) «tapt i kjøpesenteret»-studie viste at opptil 25 % av forsøkspersonene kunne overbevises om en barndomshendelse de aldri opplevde. Det har konsekvenser for vitnepsykologi.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Samme film, ulikt verb. Spørsmålet brukte «smalt» eller «rørte».
2. 2. Hukommelsen endres. «Smalt» ga høyere fart og knust glass som ikke fantes.
3. 3. Falske minner kan plantes. Opptil ca. 25 % ble overbevist om en hendelse som ikke skjedde.

Nøkkelbegreper

• Konstruktiv hukommelse
• Misinformasjonseffekten
• Loftus og Palmer (1974)
• Loftus og Pickrell (1995)
• Falske minner
• Ledende spørsmål
• Vitnepsykologi

På prøve og muntlig

Sensor ser etter at du forklarer at etterfølgende misledende informasjon endret hukommelsen om hendelsen, nevner verbene og det falske glasset, og kobler til upålitelige vitneutsagn.

Kildegrunnlag

Kap 6, avsnitt 4.6 (linje 490–510) og oppgavene på linje 1097–1143. Retting: linje 509 «Pickerell» er rettet til Pickrell (oppgaven på linje 1143 skriver «Pickrell»). Kilden oppgir ingen farter, så ingen er tegnet, og gruppe 2 er beskrevet bare som sammenligningsgruppen med lavere fart enn «smalt»-gruppen. Rutenettet viser 25 av 100 ruter som illustrasjon av «opptil 25 %», ikke antall forsøkspersoner.