Visual Learning dekker ni av de fjorten kapitlene i Psykologi 2, nummerert som i læreboka: kapittel 2, 3, 4, 5, 6, 8, 9, 13 og 14. Hvert visual har tre lesesteg, og stegene står i selve bildet.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
Trekkteorien fra Allport via Cattell og Eysenck til femfaktormodellen, Freuds instanser og forsvarsmekanismer, den humanistiske tradisjonen, arv og miljø i personlighet, temperament og de fire måtene å måle personlighet på.
Biomedisinsk og biopsykososial modell, Health Belief Model, den transteoretiske modellen og self-efficacy, stress og mestring, livsstil med fysisk aktivitet, kosthold og søvn, avhengighet og rusmidler, forebygging, salutogenese og sosiale determinanter for helse.
Kriteriene for psykisk lidelse og diagnosesystemene DSM-5 og ICD, angstlidelser, stemningslidelser, psykotiske lidelser og personlighetslidelser, den biopsykososiale modellen og sårbarhet–stress-modellen, psykologiske forklaringer på depresjon, legemidler, psykoterapi og stigma.
Eksperimentet med UV, AV og kontroll, randomisering og blinding, korrelasjon mot årsak, kvantitativ og kvalitativ metode, reliabilitet og validitet, normalfordeling, p-verdi og effektstørrelse, forskningsetikk og replikasjonskrisen.
Persepsjon med gestaltlovene, dybdesignal og perseptuelle konstanter, oppmerksomhet og kognitiv belastning, hukommelsens modeller og svikt, resonnering og problemløsning, og beslutninger: System 1 og System 2, heuristikker og bias, prospektteori, innramming og forankring.
Motivasjon i arbeidslivet, arbeidsmiljømodellene til Karasek og JD-R, psykologisk trygghet og ledelse, arbeidsmobbing, seleksjon, helse og helsesamtalene MI, KAT og PFA, rettspsykologi om tilregnelighet, vitner og avhør, og psykologetikk.
Positiv psykologi som tillegg til psykologiens fokus på lidelse: hedonisme og eudaimonia, subjektivt velvære, lykkeforskning, flyt, PERMA, broaden-and-build, mening, selvbestemmelse, resiliens, karakterstyrker, posttraumatisk vekst, relasjoner og kritikken av faget.
Hjernens deler og hjernelappene, årsaker til ervervet hjerneskade, hjerneslag og traumatisk hjerneskade, afasi, Gerstmanns syndrom, agnosi, apraksi og neglekt, amnesi, eksekutive funksjoner, nevropsykologisk utredning, nevroplastisitet, diaschisis og rehabilitering.
Traumebegrepet og traumetyper, kamp, flukt og frys, polyvagal teori, fragmenterte traumeminner og flashback, PTSD, akutt stresslidelse og kompleks PTSD, dissosiasjon, risiko- og beskyttelsesfaktorer, ACE-studien, behandling, Hermans trefasemodell, resiliens, posttraumatisk vekst og traumebevisst omsorg.