Monokulære dybdesignal: dybde fra ett øye
Seks signaler gir dybde med ett øye, og hvert virker på en synlig måte i bildet: linjer som konvergerer, tekstur som tettner, størrelse som minker, overlapp, skygge og bevegelse.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
Hva viser visualet?
Hjernen bruker en rekke dybdesignal for å tolke tredimensjonalt rom fra todimensjonale netthinnebilder. De monokulære virker med ett øye: lineærperspektiv, teksturgradient, relativ størrelse, mellomliggende hindring (interposisjon), lys og skygge og bevegelsesparallakse.
Lineærperspektiv betyr at parallelle linjer ser ut til å møtes i horisonten. Interposisjon betyr at det som dekker noe annet oppfattes som nærmere. Retinal disparitet og konvergens er ikke med her, for de krever begge øyne.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Geometri i bildet. Lineærperspektiv, teksturgradient og relativ størrelse.
- 2. Overlapp og skygge. Overlapp viser hva som er foran; skygge gir volum.
- 3. Bevegelse. Bevegelsesparallakse: nære objekter flytter seg mer.
Nøkkelbegreper
- Dybdepersepsjon
- Monokulære signaler
- Lineærperspektiv
- Teksturgradient
- Relativ størrelse
- Interposisjon
- Lys og skygge
- Bevegelsesparallakse
På prøve og muntlig
Sensor ser etter at du kan nevne minst tre monokulære signaler, forklare hvordan ett av dem gir dybde (for eksempel at parallelle linjer møtes i horisonten), og at de virker med ett øye.
Kildegrunnlag
Kap 6, avsnitt 2.3 (linje 216–228) og oppgaven på linje 885–887. Listen over signaler og lineærperspektivet («parallelle linjer møtes i horisonten») står i kilden. Retting: linje 224 «Monokulative signal» er rettet til Monokulære signaler, linje 225 «interpositasjon» til interposisjon, linje 887 «monokulärt» til monokulært, og «parallax» (linje 225) til bevegelsesparallakse. Kilden forklarer bare lineærperspektivet nærmere; de fem andre er tegnet etter deres vanlige definisjon, og bildene er egne illustrasjoner.