Forskningsmetoder i psykologi
Eksperimentet med UV, AV og kontroll, randomisering og blinding, korrelasjon mot årsak, kvantitativ og kvalitativ metode, reliabilitet og validitet, normalfordeling, p-verdi og effektstørrelse, forskningsetikk og replikasjonskrisen.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
1. Eksperimentet: UV, AV og kontroll
Et eksperiment endrer én variabel (UV), måler effekten på en annen (AV) og holder alt annet likt. Først da kan en forskjell mellom gruppene tilskrives UV.
2. Randomisering jevner ut det ingen har tenkt på
Tilfeldig fordeling gjør gruppene i gjennomsnitt like på alle relevante egenskaper, også dem forskeren ikke har målt. Uten den følger seleksjonen med inn i gruppene.
3. Blindingsnivåer: hvem vet hva
Hvert blindingsnivå fjerner ett forventningsproblem til: enkeltblind fjerner placebo-effekten, dobbeltblind også forskerens forventningsskjevhet.
4. Korrelasjon er ikke årsak
Ett funn kan ha tre forklaringer: A gir B, B gir A, eller en tredje variabel gir begge. Bare et eksperiment med kontrollgruppe og randomisering kan påvise årsak.
5. Inter- mot intra-subjekt design
Ulike deltakere gir gruppeforskjeller, de samme deltakerne gir lærings- og trettheteffekter. Hvert design vinner det andre taper.
6. Laboratorium mot felt
Kontroll og realisme trekker i hver sin retning: laboratoriet gir høy indre validitet, feltet gir høy ytre validitet.
7. Kvantitativ mot kvalitativ forskning
Metoden følger spørsmålet: kvantitativ forskning teller og generaliserer, kvalitativ forskning går i dybden og forstår. Mixed methods kombinerer dem.
8. Intervjutyper: struktur mot fleksibilitet
Jo mer struktur i et intervju, jo høyere reliabilitet og jo lavere fleksibilitet. Semi-strukturert intervju balanserer og er vanligst.
9. Konsistent er ikke det samme som riktig
En måling kan være helt konsistent og likevel feil: høy reliabilitet garanterer ikke høy validitet.
10. Seks typer målekvalitet
Reliabilitet sjekkes på tre måter og validitet på tre andre. Hver type stiller ett bestemt spørsmål til målingen.
11. Fem trusler mot indre validitet
Indre validitet svarer på om UV, og ikke noe annet, forårsaket endringen i AV. Fem trusler kan gi en annen forklaring.
12. Normalfordelingen: 68, 95 og 99,7 prosent
I en normalfordeling ligger 68 % innenfor ±1 SD, 95 % innenfor ±2 SD og 99,7 % innenfor ±3 SD fra gjennomsnittet.
13. p-verdi og nullhypotese
p-verdien er sannsynligheten for dataene gitt at H₀ er sann. Er den under 0,05, forkastes H₀ og resultatet kalles statistisk signifikant.
14. Signifikant er ikke det samme som stor
p-verdien sier om H₀ kan forkastes, effektstørrelsen sier hvor stor forskjellen er. Med stort utvalg kan minimale forskjeller bli signifikante.
15. Etiske krav gjennom en studie
Etikken følger studien: samtykke før, skadebegrensning og rett til å trekke seg under, debriefing og anonymisering etter.
16. Tre studier som i dag ville vært uakseptable
Milgram, Stanford og Tuskegee viser hvilke prinsipper som brytes når et design ignorerer deltakernes vern: skadebegrensning, ærlighet om formålet og autonomi.
17. Replikasjonskrisen: årsaker og tiltak
I 2015 ga bare 36 av 100 replikerte psykologistudier signifikante resultater igjen. Årsakene er kjente, og tiltakene svarer på dem.
Relaterte sider
- Visual Learning
- Visuell Psykologi 2
- Forskningsmetoder i psykologi
- Eksperimentet: UV, AV og kontroll
- Randomisering jevner ut det ingen har tenkt på
- Blindingsnivåer: hvem vet hva
- Korrelasjon er ikke årsak
- Inter- mot intra-subjekt design
- Laboratorium mot felt
- Kvantitativ mot kvalitativ forskning
- Intervjutyper: struktur mot fleksibilitet
- Konsistent er ikke det samme som riktig
- Seks typer målekvalitet
- Fem trusler mot indre validitet
- Normalfordelingen: 68, 95 og 99,7 prosent
- p-verdi og nullhypotese
- Signifikant er ikke det samme som stor
- Etiske krav gjennom en studie
- Tre studier som i dag ville vært uakseptable
- Replikasjonskrisen: årsaker og tiltak