Randomisering jevner ut det ingen har tenkt på
Tilfeldig fordeling gjør gruppene i gjennomsnitt like på alle relevante egenskaper, også dem forskeren ikke har målt. Uten den følger seleksjonen med inn i gruppene.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-30
Hva viser visualet?
Kilden kaller randomisering det viktigste prinsippet: deltakerne fordeles tilfeldig, og gruppene blir i gjennomsnitt like på alle relevante egenskaper. Da skyldes forskjeller etter manipulasjonen med stor sannsynlighet UV. Det beste tiltaket mot seleksjonseffekt, der gruppene er ulike fra starten, er randomisering.
Figuren er en skjematisk illustrasjon med 24 deltakere, ikke data. Fyllet viser motivasjon, formen viser en egenskap ingen har målt. Ved selvvalg havner høy motivasjon og firkant-egenskapen mest i eksperimentgruppen. Ved tilfeldig trekning blir begge omtrent like fordelt: 7 mot 5 og 5 mot 7. Ikke identisk, fordi kilden sier «i gjennomsnitt» og «med stor sannsynlighet».
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Selvvalg gir ulike grupper. Motivasjon og andre egenskaper følger med inn i gruppene.
- 2. Tilfeldig trekning jevner ut. Gruppene blir i gjennomsnitt like på relevante egenskaper.
- 3. Også det ingen har målt. Firkant-egenskapen deles omtrent likt uten at noen kjente den.
Nøkkelbegreper
- randomisering
- seleksjonseffekt
- konfunderende variabel
- kontrollgruppe
- sammenlignbare grupper
På prøve og muntlig
Sensor ser etter at du forklarer at randomisering fordeler også ukjente egenskaper jevnt i gjennomsnitt, og at det er derfor forskjellen kan tilskrives UV.
Kildegrunnlag
Kap 5, avsnitt 2 (kilde L180–186: randomisering «på alle relevante egenskaper», «i gjennomsnitt», «med stor sannsynlighet»; L504 og L1172–1178: seleksjonseffekt og randomisering som beste tiltak; L862). Motivasjon og firkant-egenskapen er illustrasjon, ikke kildefakta. Ingen retting.