Replikasjonskrisen: årsaker og tiltak

Hva viser visualet?

Science publiserte i 2015 en stor studie der 100 psykologiske studier ble forsøkt replisert. 36 % ga signifikante resultater ved replikasjon, og 39 % av effektene ble subjektivt vurdert som replikert. Årsakene i kilden er p-hacking, publikasjonsskjevhet, små utvalg, HARKing og fleksibel dataanalyse.

Tiltakene er pre-registrering (som forhindrer p-hacking og HARKing), registered reports (publisering uansett resultat), større utvalg, open science og multisite-studier. Koblingen mellom fleksibel dataanalyse og pre-registrerte analyseplaner er en tolkning.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. 36 av 100 signifikante igjen. Bare 36 % ga signifikante resultater ved replikasjon.
2. 2. Fem årsaker. P-hacking, HARKing, fleksibel analyse, skjev publisering, små utvalg.
3. 3. Tiltak svarer på årsakene. Pre-registrering, registered reports og større utvalg.

Nøkkelbegreper

• replikasjonskrise
• p-hacking
• HARKing
• publikasjonsskjevhet
• pre-registrering
• registered reports
• open science
• multisite-studier

På prøve og muntlig

Sensor ser etter at du forklarer årsakene og kobler hvert tiltak til problemet det løser.

Kildegrunnlag

Kap 5, avsnitt 9 (kilde L668–699; quiz L1418–1440, L1442–1452, L1476–1486, L1500–1510). Retting 1: L670 «36–39 % ga statistisk signifikante resultater» blander to mål. Open Science Collaboration 2015: 36 % signifikante, 39 % subjektivt vurdert som replikert (verifisert mot PubMed). Retting 2: L680 «små utvalg gir høy sannsynlighet for type I-feil», lav styrke gir type II-feil (jf. kildens L1298). Figuren sier bare «lav statistisk styrke». Retting 3: «analysekodd» i L693, L1468 og L1474 er analysekode. Retting 4: L1452 «Åpne vitenskap (Open Science Collaboration, 2015)» er navnet på forskergruppen, ikke «åpen vitenskap».