Kapittelet går fra valg av nullpunkt og positiv retning, via skillet mellom strekning og forflytning og mellom fart og hastighet, til akselerasjon, de tre bevegelseslikningene og de tre grafene s–t, v–t og a–t. Alt samles i én arbeidsmåte: tegn situasjonen, skriv kjent og ukjent, velg modellen som passer, og kontroller fortegn og enhet.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15
Kapittelet går fra valg av nullpunkt og positiv retning, via skillet mellom strekning og forflytning og mellom fart og hastighet, til akselerasjon, de tre bevegelseslikningene og de tre grafene s–t, v–t og a–t. Alt samles i én arbeidsmåte: tegn situasjonen, skriv kjent og ukjent, velg modellen som passer, og kontroller fortegn og enhet.
De 24 visualene har hver sin dybdeside med forklaring, leseguide, nøkkelbegreper og eksamenstips.
Først velger du nullpunkt og positiv retning. Så skiller du strekning fra forflytning, kobler de tre grafene s–t, v–t og a–t til samme bevegelse, og velger til slutt likning og kontrollerer svaret.
Posisjon x er stedet et objekt befinner seg på en tallinje, målt fra et nullpunkt vi selv velger. Fortegnet angir retningen: x = +8 m er 8 meter til høyre for origo, x = −3 m er 3 meter til venstre.
Skalarer er strekning, fart og tid: bare en tallverdi, aldri negativ. Vektorer er forflytning, hastighet og akselerasjon: de har retning, og i én dimensjon viser vi retningen med fortegn.
Forflytning er endringen i posisjon, Δx = x₂ − x₁, med fortegn som angir retning. Avstand er den totale strekningen tilbakelagt, uavhengig av retning, og er alltid positiv.
Gjennomsnittshastighet er forflytning delt på tid, v̄ = Δx/Δt, og er en vektor med fortegn. Gjennomsnittsfart er avstand delt på tid, f̄ = d/Δt, og er en skalar som alltid er positiv.
Momentan hastighet er hastigheten i ett øyeblikk, definert som grenseverdien av Δx/Δt når Δt går mot null: v = dx/dt. I x–t-grafen er det stigningstallet til tangenten i punktet.
Akselerasjon er endring i hastighet per tid, a = Δv/Δt = (v₂ − v₁)/(t₂ − t₁), med enhet m/s². Den er en vektor, og fortegnet angir om hastigheten endres i positiv eller negativ retning.
Retardasjon er hverdagsordet for negativ akselerasjon i bevegelsesretningen: farten avtar fordi a peker motsatt vei av v. Det er den samme størrelsen a = Δv/Δt, bare med motsatt fortegn.
Akselerasjon er endring i fart per tid. Starter du med farten v₀ og øker jevnt med a, legger du rett og slett til a·t til startverdien: v = v₀ + at.
Forflytningen er arealet under v–t-grafen. For jevnt akselerert bevegelse er grafen en rett linje, og arealet blir et trapes som kan deles i et rektangel med areal v₀·t og en trekant med areal ½·at·t = ½at².
Setter du t fra v = v₀ + at inn i s = v₀t + ½at², forsvinner tiden, og resultatet er v² = v₀² + 2as. Likningen kobler fart og strekning direkte.
Ved konstant akselerasjon er v–t-grafen en rett linje, og gjennomsnittet av start- og sluttfart treffer midt på. Da gjelder v_gj = (v₀ + v)/2, og forflytningen blir s = ½(v₀ + v)t.
Definisjonen a = Δv/Δt gir v = v₀ + at. Arealet under v–t-grafen gir s = v₀t + ½at². Setter du de to sammen og fjerner t, får du v² = v₀² + 2as.
Første spørsmål er alltid: er akselerasjonen konstant? Hvis nei, bruk graf eller numerisk metode. Hvis ja, skriv opp hva du vet av v₀, v, a, s og t og hva du søker.
En bil starter fra ro og akselererer jevnt til 20 m/s på 8,0 s. Kjent: v₀ = 0, v = 20 m/s, t = 8,0 s. Først akselerasjonen: a = Δv/Δt = 20/8,0 = 2,5 m/s².
Et objekt starter i ro med konstant akselerasjon 2,0 m/s². Etter 1, 2, 3 og 4 s er posisjonen 1,0, 4,0, 9,0 og 16,0 m, hastigheten 2,0, 4,0, 6,0 og 8,0 m/s, og akselerasjonen hele tiden 2,0 m/s².
Stigningstallet til x–t-grafen er hastigheten v, og stigningstallet til v–t-grafen er akselerasjonen a. Arealet under v–t-grafen er forflytningen Δx, og arealet under a–t-grafen er fartsendringen Δv.
Et vannrett stykke i v–t-grafen betyr konstant fart, a = 0. En rett, skrå linje oppover betyr konstant positiv akselerasjon, og en rett linje nedover betyr konstant negativ akselerasjon, altså retardasjon.
En buss kjører i 2 min med konstant fart 50 km/t = 13,9 m/s og bremser deretter jevnt til ro på 15 s. Fasen med konstant fart er et rektangel: s₂ = 13,9 · 120 ≈ 1667 m.
Fritt fall er bevegelse med konstant akselerasjon a = g ≈ 9,81 m/s² rettet nedover, når vi ser bort fra luftmotstand. Resten regnes som vanlig med de tre bevegelseslikningene.
Bevegelseslikningene svikter så snart akselerasjonen varierer, for eksempel med luftmotstand. Da deler vi tiden i små steg Δt og oppdaterer trinnvis: v_ny = v + a·Δt og s_ny = s + v·Δt.
Stopplengden er reaksjonsstrekning pluss bremselengde. I reaksjonstiden, typisk omtrent 1 s, kjører bilen med konstant fart, så s_reak = v·t_reak, et rektangel i v–t-grafen.
Feilene går igjen: å forveksle stigningstall og areal i grafene, å blande fart (skalar) med hastighet (vektor) og glemme fortegn når retningen endres, å bruke bevegelseslikningene når akselerasjonen ikke er konstant, og å sette g positiv når oppover er valgt som positiv retning.
Rekkefølgen er fast: tegn situasjonen og marker positiv retning, skriv opp alle kjente størrelser med enhet (v₀, v, a, s, t) og den ene ukjente, velg likningen som inneholder den ukjente og bare kjente størrelser, og kontroller til slutt fortegn og enhet (m/s, m/s², m, s) før du runder av.