Kultur i endring
Kulturbegrepet og kulturendring, kulturmøter, urfolk og nasjonale minoriteter, fornorskning, integrering, diskriminering og ytringsfrihet.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
1. Kultur — alt det menneskeskapte
Kultur er alt det menneskeskapte — alt som ikke er ren natur. Figuren viser skillet og de fem områdene kulturbegrepet dekker i samfunnsfaget.
2. Hva som driver kulturendring
To lister fra pensum peker på de samme kreftene fra hver sin kant — den ene på kulturen, den andre på normene.
3. Normendring i praksis — tre norske eksempler
Fedrekvoten i 1993, røykeloven i 2004 og telefonen på middagsbordet rundt 2010 — tre eksempler på at normer flytter seg, og på hvordan.
4. Sekularisering — når religion får mindre betydning
Medlemstallet i Den norske kirke falt fra 94 prosent i 1970 til under 70 prosent i 2019. Figuren viser tallene, de andre tegnene — og det som består.
5. Ekteskapsmønster — kulturendring i tall
Andelen norsk-pakistanske kvinner som giftet seg med en mann fra Pakistan, falt fra 74 prosent i 1996 til 20 prosent i 2018.
6. Etnosentrisme og kulturrelativisme
To måter å måle en annen kultur på: med sin egen målestokk, eller på kulturens egne premisser.
7. Hvor langt går kulturrelativismen?
Skillet mellom å forstå og å godta — og menneskerettighetene som en universell minstegrense.
8. Majoritet og minoritet
Flertallet som deler den dominerende kulturen, mindretallet med tydelige særtrekk — og begrepet som forklarer hva som binder en gruppe sammen.
9. Flerkulturelt Norge — to lag av mangfold
Norge er ikke blitt flerkulturelt. Mangfoldets art og omfang har endret seg — og figuren skiller de to lagene.
10. Samene — Nordens urfolk
Urfolksstatusen bygger på at samene har levd i området fra før dagens nasjonalstater ble etablert.
11. Samemanntallet — flere registrerer seg
Fra 5 500 registrerte i 1989 til 17 000 i 2017 — mot et anslag på 50 000 til 80 000 samer i Norge.
12. Norges fem nasjonale minoriteter
Romani, skogfinner, kvener, rom og jøder — fem grupper med langvarig tilknytning til Norge, plassert på tidslinje.
13. Fornorskningspolitikken — virkemidlene
En aktiv assimileringspolitikk fra slutten av 1800-tallet til etter andre verdenskrig, som særlig rammet samer og kvener.
14. Fornorskningspolitikken — konsekvenser og oppgjør
Tre konsekvenser kilden oppgir, og de to trinnene i oppgjøret: den offisielle beklagelsen og kommisjonsrapporten i 2023.
15. Assimilering, integrering og segregering
Tre måter et samfunn kan håndtere kulturelt mangfold på — vist ved hva som skjer med minoritetens egen ramme.
16. Integrering — hvem har ansvaret?
Integrering er en toveis prosess. Kilden fordeler ansvaret på to sett — og begge må levere.
17. Introduksjonsprogrammet — og hvorfor arbeid er nøkkelen
Et toårig program med tre deler, og fire grunner til at forskning peker på arbeid som nøkkelen til god integrering.
18. Tre typer innvandring til Norge
Arbeidsinnvandring, familieinnvandring og flyktninger — tre svært ulike grunner til å komme, og tre ulike utgangspunkt.
19. Hvor mange har innvandrerbakgrunn?
Nesten 18 prosent i 2019 og 19,6 prosent ved inngangen til 2024 — to tall, to kilder, to årstall.
20. Kulturelt mangfold — muligheter og utfordringer
Fire muligheter og fire utfordringer fra pensum, og alkoholeksempelet fra Oslo øst som konkret kasus.
21. Fordommer — hvordan de oppstår og hvordan de motvirkes
Fra generalisering til fordom i tre ledd — og fem årsaker mot fire motmidler.
22. Rasisme — tre former
Strukturell rasisme, hverdagsrasisme og åpenbar rasisme — tre former kilden skiller mellom, med samme definisjon i bunnen.
23. Diskriminering — grunnlag, former og vern
Seks grunnlag kilden nevner, skillet mellom direkte og indirekte diskriminering, og de to institusjonene som utgjør vernet.
24. Navnestudien 2012 — 25 prosent lavere sjanse for intervju
Samme utdanning, samme erfaring, annet navn — og 25 prosent lavere sjanse for å bli kalt inn til intervju.
25. To måter å forklare de samme tallene
Når statistikken viser forskjeller, kan de forklares med kultur eller med struktur. Figuren viser begge — og hva kilden sier om vekten mellom dem.
26. Ytringsfrihetens grenser
Grunnloven § 100 og EMK gir en vid ytringsfrihet. Fem navngitte grenser gjør den ikke absolutt.
27. Straffeloven § 185 — hatefulle ytringer
Fem beskyttede grunnlag, bot eller fengsel inntil tre år — og en presis avgrensning av hvem bestemmelsen verner.
28. Bør ytringsfriheten ha grenser?
Fire argumenter for vid ytringsfrihet mot fire for begrensninger. Figuren viser begge posisjonene og konkluderer ikke.
29. Den norske balansen — kritisert fra begge sider
FN mener Norge tillater for mye rasisme. Andre mener lovverket er for strengt. Figuren plasserer posisjonene på en akse.
30. Homogent eller mangfoldig samfunn?
Fem argumenter for kulturelt mangfold mot fire for et mer homogent samfunn — og den norske modellen som eget svar.
Relaterte sider
- Visual Learning
- Visuell Samfunnskunnskap
- Samfunnskunnskap
- Kultur — alt det menneskeskapte
- Hva som driver kulturendring
- Normendring i praksis — tre norske eksempler
- Sekularisering — når religion får mindre betydning
- Ekteskapsmønster — kulturendring i tall
- Etnosentrisme og kulturrelativisme
- Hvor langt går kulturrelativismen?
- Majoritet og minoritet
- Flerkulturelt Norge — to lag av mangfold
- Samene — Nordens urfolk
- Samemanntallet — flere registrerer seg
- Norges fem nasjonale minoriteter
- Fornorskningspolitikken — virkemidlene
- Fornorskningspolitikken — konsekvenser og oppgjør
- Assimilering, integrering og segregering
- Integrering — hvem har ansvaret?
- Introduksjonsprogrammet — og hvorfor arbeid er nøkkelen
- Tre typer innvandring til Norge
- Hvor mange har innvandrerbakgrunn?
- Kulturelt mangfold — muligheter og utfordringer
- Fordommer — hvordan de oppstår og hvordan de motvirkes
- Rasisme — tre former
- Diskriminering — grunnlag, former og vern
- Navnestudien 2012 — 25 prosent lavere sjanse for intervju
- To måter å forklare de samme tallene
- Ytringsfrihetens grenser
- Straffeloven § 185 — hatefulle ytringer
- Bør ytringsfriheten ha grenser?
- Den norske balansen — kritisert fra begge sider
- Homogent eller mangfoldig samfunn?