Ytringsfrihetens grenser
Grunnloven § 100 og EMK gir en vid ytringsfrihet. Fem navngitte grenser gjør den ikke absolutt.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Hva viser visualet?
Ytringsfriheten er beskyttet av Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. Grunnloven sikrer en svært vid ytringsfrihet, og EMK er innarbeidet i norsk lov.
Likevel er ytringsfriheten ikke absolutt. Kilden oppgir fem grenser: det er forbudt å oppfordre til vold og ulovligheter, forbudt å true noen, forbudt å spre hatefulle ytringer etter straffeloven § 185, ærekrenkelser kan gi sivilrettslig erstatning, og privatlivets fred er beskyttet.
Merk at grensene er få og navngitte. Hovedregelen er frihet, og unntakene står i loven. Det er den strukturen du bør vise i en besvarelse: ikke «ytringsfriheten har grenser», men hvilke grenser, hjemlet hvor.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Hjemmelen. Grunnloven § 100 og Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen beskytter ytringsfriheten.
- 2. Vid, men ikke absolutt. Hovedregelen er frihet. Unntakene er få og navngitte i loven.
- 3. Fem grenser. Oppfordring til vold, trusler, hatefulle ytringer, ærekrenkelser og privatlivets fred.
Nøkkelbegreper
- ytringsfrihet
- Grunnloven § 100
- EMK
- hatefull ytring
- ærekrenkelse
- privatlivets fred
På prøve og muntlig
Hva er grensene for ytringsfriheten i Norge? Gjør rede for hjemmelen og minst tre grenser.
Kildegrunnlag
Oppgave 13 (YTRING); modellbesvarelsen kap. 4; temasiden menneskerettigheter