Hvor langt går kulturrelativismen?

Hva viser visualet?

Som analytisk holdning er kulturrelativisme nyttig. Som moralsk posisjon blir den vanskeligere: hvis alle normer bare kan vurderes innenfra, blir det umulig å kritisere praksiser som krenker enkeltmennesker.

Den vanlige løsningen er å skille mellom å forstå og å godta. Man kan forklare hvorfor en skikk har oppstått og hvilken funksjon den har, og samtidig mene at den bryter med rettigheter som gjelder alle mennesker. Å vise dette skillet er et tydelig kvalitetstegn i en besvarelse.

Kilden stiller spørsmålet direkte: skal vi akseptere praksis som tvangsekteskap, kvinnelig kjønnslemlestelse eller dødsstraff fordi de er «kultur»? Mange mener at menneskerettighetene setter en universell minstegrense som gjelder uavhengig av kultur — selv om vi respekterer kulturelt mangfold på andre områder. Det du ikke skal gjøre, er å konkludere med at «alt er relativt, så ingen kan dømme noen». Det er å avslutte drøftingen før den har begynt.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Forstå er ikke godta. Du kan forklare hvorfor en skikk finnes, og hvilken funksjon den har, uten å forsvare den.
2. 2. Minstegrensen. Menneskerettighetene, nedfelt i FNs verdenserklæring fra 1948, gjelder uavhengig av kultur.
3. 3. Spørsmålet som står. Kilden spør om praksiser som tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og dødsstraff skal godtas fordi de er kultur. Drøft det — ikke avfei det.

Nøkkelbegreper

• kulturrelativisme
• menneskerettigheter
• universelle rettigheter
• verdikonflikt
• etnosentrisme
• drøfting

På prøve og muntlig

Hvor langt går kulturrelativismen? Drøft med utgangspunkt i forholdet mellom kulturelt mangfold og menneskerettigheter.

Kildegrunnlag

Oppgave 12 (BEGREP); temasiden normer; temasiden menneskerettigheter