Navnestudien 2012 — 25 prosent lavere sjanse for intervju

Hva viser visualet?

En norsk studie fra 2012 viste at jobbsøkere med utenlandsk navn hadde 25 prosent mindre sjanse for å bli kalt inn til intervju enn søkere med norskklingende navn, selv med identisk utdanning og erfaring. Figuren viser dette som en indeks der norskklingende navn er satt til 100.

Kilden oppgir forskjellen i prosent, ikke antall innkallinger. Derfor er sammenligningen tegnet som indeks og ikke som absolutte tall. Modellbesvarelsen viser til at Integrerings- og mangfoldsdirektoratet gjentatte ganger har funnet det samme mønsteret.

Virkningen er konkret: slik diskriminering bidrar til høyere arbeidsledighet og dårligere levekår blant minoriteter. Den hindrer integrering, skaper utenforskap og kan gi vedvarende sosioøkonomisk ulikhet. Dette er skoleeksempelet på strukturell diskriminering, fordi forskjellen ligger i navnet og ikke i papirene.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Sammenligningen. Sjansen for søkere med norskklingende navn er satt til 100 som utgangspunkt for indeksen.
2. 2. Forskjellen. Utenlandsk navn ga 25 prosent lavere sjanse, selv ved identisk utdanning og erfaring.
3. 3. Virkningen. Høyere arbeidsledighet, dårligere levekår og mer utenforskap blant minoriteter.

Nøkkelbegreper

• strukturell diskriminering
• arbeidsmarked
• IMDi
• utenforskap
• levekår
• etnisk diskriminering

På prøve og muntlig

Bruk navnestudien fra 2012 til å forklare hva strukturell diskriminering er, og hvilke konsekvenser den får.

Kildegrunnlag

Oppgave 9 (BEGREP); modellbesvarelsen kap. 4 (IMDi)