Fornorskningspolitikken — virkemidlene

Hva viser visualet?

Fornorskningspolitikken var en aktiv assimileringspolitikk Norge førte fra slutten av 1800-tallet til etter andre verdenskrig. Politikken rammet særlig samer og kvener.

Kilden oppgir fem virkemidler: all undervisning foregikk på norsk, det var forbudt å snakke samisk eller kvensk på skolen, samiske barn ble sendt på internatskoler langt fra hjemmet, samisk kultur ble nedvurdert og latterliggjort, og mange skiftet etternavn til norske navn.

Målet var assimilering: at en etnisk gruppe gir opp sine kulturelle særtrekk og blir helt en del av majoritetsbefolkningen, og dermed mister språk, tradisjoner og identitet. Sammenhengen mellom fornorskningspolitikken og begrepet assimilering er selve grunnen til at begrepet hører hjemme i dette kapittelet.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Perioden. Fra slutten av 1800-tallet til etter andre verdenskrig. Kilden oppgir ikke eksakte årstall for start og slutt.
2. 2. Virkemidlene. Norsk som eneste undervisningsspråk, forbud mot samisk og kvensk på skolen, internatskoler, nedvurdering av kulturen og navneskifte.
3. 3. Målet. Assimilering: at gruppen gir opp sine kulturelle særtrekk og blir helt en del av majoritetsbefolkningen.

Nøkkelbegreper

• fornorskningspolitikken
• assimilering
• internatskole
• språkforbud
• samer
• kvener

På prøve og muntlig

Hva var fornorskningspolitikken? Gjør rede for virkemidlene og forklar hvorfor politikken kalles assimilering.

Kildegrunnlag

Oppgave 6 (HISTORIE); oppgave 7 (BEGREP); modellbesvarelsen kap. 4; begrepsordboka