Kapittel 3 — Mekanisk energi

Kapittelet går fra arbeid som energi overført av en kraft langs en strekning, via kinetisk og potensiell energi og arbeid–energi-setningen, til energibevaring, energiregnskap med friksjon, effekt og virkningsgrad. Alt samles i én arbeidsmåte: velg system og nullnivå, kartlegg energiformene før og etter, sett opp energiregnskapet, og vurder tap før du kontrollerer joule og watt.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15

Hva handler kapittelet om?

Kapittelet går fra arbeid som energi overført av en kraft langs en strekning, via kinetisk og potensiell energi og arbeid–energi-setningen, til energibevaring, energiregnskap med friksjon, effekt og virkningsgrad. Alt samles i én arbeidsmåte: velg system og nullnivå, kartlegg energiformene før og etter, sett opp energiregnskapet, og vurder tap før du kontrollerer joule og watt.

De 22 visualene har hver sin dybdeside med forklaring, leseguide, nøkkelbegreper og eksamenstips.

F3V01 — Kapittelkartet: fra nullnivå til tap

Kapittelkartet: fra nullnivå til tap — Hele læringsreisen som én kjede: velg system og nullnivå, kartlegg energiformene, sett opp regnskap, vurder tap.

Først velger du system og nullnivå for potensiell energi. Så kartlegger du hvilke energiformer som finnes før og etter, kinetisk, potensiell og elastisk, setter opp energiregnskapet og vurderer til slutt tap og virkningsgrad.

Utforsk visualet

F3V02 — Energi er evnen til å utføre arbeid

Energi er evnen til å utføre arbeid — Energi måles i joule: 1 J = 1 N·m, omtrent det som trengs for å løfte 100 g én meter opp.

Energi er evnen til å utføre arbeid, og både energi og arbeid måles i joule: 1 J = 1 N·m = 1 kg·m²/s². Energi kan ikke skapes eller ødelegges, bare omformes fra én form til en annen; det er energibevaringsloven.

Utforsk visualet

F3V03 — Arbeid: W = F·s·cos θ

Arbeid: W = F·s·cos θ — Bare kraftkomponenten langs bevegelsen, F·cos θ, gjør arbeid; kraften vinkelrett på forflytningen gjør ingenting.

Mekanisk arbeid utføres når en kraft forskyver et legeme i kraftens retning: W = F·s·cos θ, der F er kraftens størrelse i N, s forflytningens størrelse i m og θ vinkelen mellom kraft og forflytning. Arbeid er en skalar med størrelse og fortegn, men uten retning.

Utforsk visualet

F3V04 — Positivt, negativt og null arbeid

Positivt, negativt og null arbeid — θ = 0° gir W = F·s, θ = 90° gir W = 0, θ = 180° gir W = −F·s: fortegnet sier om energien tilføres eller fjernes.

Tre spesialtilfeller dekker det meste: kraft parallell med bevegelsen (θ = 0°) gir maksimalt arbeid W = F·s og øker den kinetiske energien; kraft vinkelrett på bevegelsen (θ = 90°) gir W = 0, som normalkraften på et vannrett underlag; kraft mot bevegelsen (θ = 180°) gir negativt arbeid W = −F·s, som friksjon som bremser en kloss.

Utforsk visualet

F3V05 — Ek = ½mv²: arbeidet som satte fart på legemet

Ek = ½mv²: arbeidet som satte fart på legemet — Kinetisk energi er arbeidet som ble brukt på å akselerere legemet fra ro; v i andre potens, m i første.

Kinetisk energi er bevegelsesenergi: Ek = ½·m·v², med m i kg og v i m/s og svaret i J. Jo større masse og jo høyere fart, desto mer energi, og den er alltid større enn eller lik null.

Utforsk visualet

F3V06 — Dobbel fart, firedobbel energi

Dobbel fart, firedobbel energi — Fra 50 km/h til 100 km/h gir 4 ganger så mye kinetisk energi; fra 30 til 90 km/h gir 9 ganger.

Kinetisk energi er proporsjonal med kvadratet av farten. En bil som dobler farten fra 50 km/h til 100 km/h får 4 ganger så mye kinetisk energi, og en bil som tredobler farten fra 30 km/h til 90 km/h får 9 ganger så mye.

Utforsk visualet

F3V07 — Fra Newtons andre lov til W = ΔEk

Fra Newtons andre lov til W = ΔEk — Sett a·s = (v² − v₀²)/2 inn i W = F·s = m·a·s, og arbeidet blir ½mv² − ½mv₀².

Formelen for kinetisk energi følger av Newtons andre lov og bevegelseslikningene. Start med F = m·a og bruk v² = v₀² + 2·a·s, som gir a·s = (v² − v₀²)/2.

Utforsk visualet

F3V08 — Ep = mgh: arbeidet lagret mot tyngden

Ep = mgh: arbeidet lagret mot tyngden — Løfter du et legeme h meter, gjør du arbeidet mg·h, og det lagres som potensiell energi målt fra et valgt nullnivå.

Gravitasjonspotensiell energi er Ep = m·g·h, med m i kg, g ≈ 9,81 m/s² og h som høyden over referansenivået i m. Intuisjonen: løfter du legemet h meter mot tyngden, gjør du arbeidet F·h = mg·h, og det lagres som potensiell energi.

Utforsk visualet

F3V09 — Fjærenergi: ½kx² er arealet under F–x-grafen

Fjærenergi: ½kx² er arealet under F–x-grafen — Fjærkraften F = k·x vokser langs en rett linje, så arbeidet er en trekant med areal ½·F·x = ½kx².

Hookes lov sier at fjærkraften er proporsjonal med strekkingen: F = k·x, der k er fjærkonstanten i N/m og x er strekk eller kompresjon fra likevekt i m. Fordi kraften varierer med posisjonen, kan du ikke bruke W = F·s direkte.

Utforsk visualet

F3V10 — Arbeid–energi-setningen: Wtotal = ΔEk

Arbeid–energi-setningen: Wtotal = ΔEk — Det totale arbeidet på et legeme er lik endringen i kinetisk energi: en sykkel med 4000 J stoppes av W = −4000 J.

Arbeid–energi-setningen sier at det totale arbeidet utført på et legeme er lik endringen i dets kinetiske energi: Wtotal = ΔEk = ½mvf² − ½mvi². Alle kreftene summeres, også friksjon, normalkraft og tyngde.

Utforsk visualet

F3V11 — Energibevaring langs en bane: Ek + Ep = konstant

Energibevaring langs en bane: Ek + Ep = konstant — Toppene A og C har høy Ep og lav Ek, bunnen B lav Ep og høy Ek; summen er den samme hele veien.

Når bare konservative krefter virker, uten friksjon og luftmotstand, er den mekaniske energien konstant: Emek = Ek + Ep, altså ½mv₁² + mgh₁ = ½mv₂² + mgh₂. Energi kan ikke forsvinne, den skifter bare form mellom kinetisk og potensiell.

Utforsk visualet

F3V12 — Energiregnskap med friksjon: E_start = E_slutt + friksjonsarbeid

Energiregnskap med friksjon: E_start = E_slutt + friksjonsarbeid — Med friksjon er ikke Ek + Ep bevart, men den totale energien er: den manglende delen er blitt varme.

Med friksjon omdannes en del av den mekaniske energien til termisk energi. Den totale energien er fortsatt bevart, men den mekaniske minsker: Ek,f + Ep,f = Ek,i + Ep,i − Wfriksjon.

Utforsk visualet

F3V13 — v = √(2gh): massen forsvinner

v = √(2gh): massen forsvinner — mgh = ½mv² har m på begge sider; forkort, og farten nederst avhenger bare av g og h.

Faller et legeme fra ro og bare tyngden gjør arbeid, blir mgh = ½mv². Massen står på begge sider og forkortes bort, så v = √(2gh). Farten nederst i en friksjonsfri bakke avhenger bare av høyden, ikke av massen.

Utforsk visualet

F3V14 — Effekt: P = W/t = F·v

Effekt: P = W/t = F·v — Effekt er hvor raskt arbeid gjøres; samme arbeid på kortere tid betyr høyere effekt.

Effekt angir hvor raskt arbeid utføres, altså hvor raskt energi overføres: P = W/t, med W i J, t i s og P i watt, der 1 W = 1 J/s. To maskiner som utfører det samme arbeidet kan ha svært ulik effekt; den med høyest effekt er raskest ferdig.

Utforsk visualet

F3V15 — Watt, kilowatt, hestekraft og kilowattime

Watt, kilowatt, hestekraft og kilowattime — W, kW og hk er effekt; kWh er energi: 1 kWh = 3 600 000 J = 3,6 MJ.

Watt er SI-enheten for effekt: 1 W = 1 J/s. Kilowatt brukes for maskiner og motorer, 1 kW = 1000 W, og hestekraft er en gammel enhet som fortsatt brukes for biler, 1 hk ≈ 735 W.

Utforsk visualet

F3V16 — Virkningsgrad: nyttig delt på tilført

Virkningsgrad: nyttig delt på tilført — En heismotor med 80 % virkningsgrad leverer 3,5 kW nyttig effekt, men forbruker 4,4 kW.

Virkningsgrad er nyttig energi delt på tilført energi; resten blir oftest varme på grunn av friksjon. En motor som bruker 1200 J elektrisk energi og leverer 840 J nyttig mekanisk energi har η = 840/1200 = 0,70 = 70 %.

Utforsk visualet

F3V17 — Gjennomregnet: kule slippes fra 1,8 m

Gjennomregnet: kule slippes fra 1,8 m — Energibevaring: mgh = ½mv² gir v = √(2·9,81·1,8) = √35,3 = 5,9 m/s.

En kule slippes fra 1,8 m høyde uten luftmotstand. Velg bakken som nullnivå: før har kulen bare potensiell energi mgh, etter bare kinetisk energi ½mv². Energibevaring gir mgh = ½mv².

Utforsk visualet

F3V18 — Ball kastes opp: energisøyler ved tre høyder

Ball kastes opp: energisøyler ved tre høyder — 5,88 J kinetisk energi nederst blir 5,88 J potensiell energi på toppen, 10,0 m opp.

En tennisball på 0,060 kg kastes rett opp med v₀ = 14 m/s uten luftmotstand. Ved avfyring er Ek = ½·0,060·14² = ½·0,060·196 = 5,88 J ≈ 5,9 J. På toppen er v = 0, så all kinetisk energi er blitt potensiell: h = 5,88/(0,060·9,81) = 9,99 m ≈ 10,0 m.

Utforsk visualet

F3V19 — Kloss ned bakke: 9,1 m/s uten friksjon, 8,5 m/s med

Kloss ned bakke: 9,1 m/s uten friksjon, 8,5 m/s med — Fra 4,2 m gir mgh = ½mv² 9,1 m/s; med Wfriksjon = −15 J blir energien 108,6 J og farten 8,5 m/s.

En kloss på 3,0 kg starter fra ro øverst i en bakke med h = 4,2 m. Uten friksjon gir energibevaring mgh = ½mv², altså v = √(2gh) = √(2·9,81·4,2) = √82,4 ≈ 9,08 m/s ≈ 9,1 m/s.

Utforsk visualet

F3V20 — Hvilken formel? Beslutningstre for energi

Hvilken formel? Beslutningstre for energi — Er det friksjon? Kjenner du kraft og strekning, eller høyde og fart? Spør du etter energi eller effekt?

Første spørsmål: gjør bare tyngden og fjærkraften arbeid? Da er Ek + Ep bevart, og du bruker ½mv₁² + mgh₁ = ½mv₂² + mgh₂. Er det friksjon, setter du opp E_start = E_slutt + Wfriksjon i stedet.

Utforsk visualet

F3V21 — Typiske feil: feil mot riktig

Typiske feil: feil mot riktig — De vanligste feilene i kapittelet satt opp mot korreksjonen, par for par.

Feilene går igjen: å bruke energibevaring når det er friksjon, i stedet for å ta med friksjonsarbeidet som eget ledd; å ta med massen i v = √(2gh), enda den forkortes bort; og å blande effekt i W med energi i J.

Utforsk visualet

F3V22 — Eksamensrekkefølgen: fire steg før du regner

Eksamensrekkefølgen: fire steg før du regner — Vis energi før og etter, oppgi nullnivå, ta med friksjon ved behov, kontroller joule og watt.

Rekkefølgen er fast: identifiser systemet og avgjør om det er friksjon, slik at du vet om energibevaring gjelder fullt ut; velg ett nullnivå for potensiell energi, for eksempel bakken, og hold det konstant; skriv opp energiregnskapet E_start = E_slutt + Wfriksjon med energi før og etter; og sjekk enhetene, energi i joule og effekt i watt.

Utforsk visualet

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo

Kapittel 3 — Mekanisk energi

Kapittelet går fra arbeid som energi overført av en kraft langs en strekning, via kinetisk og potensiell energi og arbeid–energi-setningen, til energibevaring, energiregnskap med friksjon, effekt og virkningsgrad. Alt samles i én arbeidsmåte: velg system og nullnivå, kartlegg energiformene før og etter, sett opp energiregnskapet, og vurder tap før du kontrollerer joule og watt.

Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-15

Hva handler kapittelet om?

Kapittelet går fra arbeid som energi overført av en kraft langs en strekning, via kinetisk og potensiell energi og arbeid–energi-setningen, til energibevaring, energiregnskap med friksjon, effekt og virkningsgrad. Alt samles i én arbeidsmåte: velg system og nullnivå, kartlegg energiformene før og etter, sett opp energiregnskapet, og vurder tap før du kontrollerer joule og watt.

De 22 visualene har hver sin dybdeside med forklaring, leseguide, nøkkelbegreper og eksamenstips.

F3V01 — Kapittelkartet: fra nullnivå til tap

Kapittelkartet: fra nullnivå til tap — Hele læringsreisen som én kjede: velg system og nullnivå, kartlegg energiformene, sett opp regnskap, vurder tap.

Først velger du system og nullnivå for potensiell energi. Så kartlegger du hvilke energiformer som finnes før og etter, kinetisk, potensiell og elastisk, setter opp energiregnskapet og vurderer til slutt tap og virkningsgrad.

Utforsk visualet

F3V02 — Energi er evnen til å utføre arbeid

Energi er evnen til å utføre arbeid — Energi måles i joule: 1 J = 1 N·m, omtrent det som trengs for å løfte 100 g én meter opp.

Energi er evnen til å utføre arbeid, og både energi og arbeid måles i joule: 1 J = 1 N·m = 1 kg·m²/s². Energi kan ikke skapes eller ødelegges, bare omformes fra én form til en annen; det er energibevaringsloven.

Utforsk visualet

F3V03 — Arbeid: W = F·s·cos θ

Arbeid: W = F·s·cos θ — Bare kraftkomponenten langs bevegelsen, F·cos θ, gjør arbeid; kraften vinkelrett på forflytningen gjør ingenting.

Mekanisk arbeid utføres når en kraft forskyver et legeme i kraftens retning: W = F·s·cos θ, der F er kraftens størrelse i N, s forflytningens størrelse i m og θ vinkelen mellom kraft og forflytning. Arbeid er en skalar med størrelse og fortegn, men uten retning.

Utforsk visualet

F3V04 — Positivt, negativt og null arbeid

Positivt, negativt og null arbeid — θ = 0° gir W = F·s, θ = 90° gir W = 0, θ = 180° gir W = −F·s: fortegnet sier om energien tilføres eller fjernes.

Tre spesialtilfeller dekker det meste: kraft parallell med bevegelsen (θ = 0°) gir maksimalt arbeid W = F·s og øker den kinetiske energien; kraft vinkelrett på bevegelsen (θ = 90°) gir W = 0, som normalkraften på et vannrett underlag; kraft mot bevegelsen (θ = 180°) gir negativt arbeid W = −F·s, som friksjon som bremser en kloss.

Utforsk visualet

F3V05 — Ek = ½mv²: arbeidet som satte fart på legemet

Ek = ½mv²: arbeidet som satte fart på legemet — Kinetisk energi er arbeidet som ble brukt på å akselerere legemet fra ro; v i andre potens, m i første.

Kinetisk energi er bevegelsesenergi: Ek = ½·m·v², med m i kg og v i m/s og svaret i J. Jo større masse og jo høyere fart, desto mer energi, og den er alltid større enn eller lik null.

Utforsk visualet

F3V06 — Dobbel fart, firedobbel energi

Dobbel fart, firedobbel energi — Fra 50 km/h til 100 km/h gir 4 ganger så mye kinetisk energi; fra 30 til 90 km/h gir 9 ganger.

Kinetisk energi er proporsjonal med kvadratet av farten. En bil som dobler farten fra 50 km/h til 100 km/h får 4 ganger så mye kinetisk energi, og en bil som tredobler farten fra 30 km/h til 90 km/h får 9 ganger så mye.

Utforsk visualet

F3V07 — Fra Newtons andre lov til W = ΔEk

Fra Newtons andre lov til W = ΔEk — Sett a·s = (v² − v₀²)/2 inn i W = F·s = m·a·s, og arbeidet blir ½mv² − ½mv₀².

Formelen for kinetisk energi følger av Newtons andre lov og bevegelseslikningene. Start med F = m·a og bruk v² = v₀² + 2·a·s, som gir a·s = (v² − v₀²)/2.

Utforsk visualet

F3V08 — Ep = mgh: arbeidet lagret mot tyngden

Ep = mgh: arbeidet lagret mot tyngden — Løfter du et legeme h meter, gjør du arbeidet mg·h, og det lagres som potensiell energi målt fra et valgt nullnivå.

Gravitasjonspotensiell energi er Ep = m·g·h, med m i kg, g ≈ 9,81 m/s² og h som høyden over referansenivået i m. Intuisjonen: løfter du legemet h meter mot tyngden, gjør du arbeidet F·h = mg·h, og det lagres som potensiell energi.

Utforsk visualet

F3V09 — Fjærenergi: ½kx² er arealet under F–x-grafen

Fjærenergi: ½kx² er arealet under F–x-grafen — Fjærkraften F = k·x vokser langs en rett linje, så arbeidet er en trekant med areal ½·F·x = ½kx².

Hookes lov sier at fjærkraften er proporsjonal med strekkingen: F = k·x, der k er fjærkonstanten i N/m og x er strekk eller kompresjon fra likevekt i m. Fordi kraften varierer med posisjonen, kan du ikke bruke W = F·s direkte.

Utforsk visualet

F3V10 — Arbeid–energi-setningen: Wtotal = ΔEk

Arbeid–energi-setningen: Wtotal = ΔEk — Det totale arbeidet på et legeme er lik endringen i kinetisk energi: en sykkel med 4000 J stoppes av W = −4000 J.

Arbeid–energi-setningen sier at det totale arbeidet utført på et legeme er lik endringen i dets kinetiske energi: Wtotal = ΔEk = ½mvf² − ½mvi². Alle kreftene summeres, også friksjon, normalkraft og tyngde.

Utforsk visualet

F3V11 — Energibevaring langs en bane: Ek + Ep = konstant

Energibevaring langs en bane: Ek + Ep = konstant — Toppene A og C har høy Ep og lav Ek, bunnen B lav Ep og høy Ek; summen er den samme hele veien.

Når bare konservative krefter virker, uten friksjon og luftmotstand, er den mekaniske energien konstant: Emek = Ek + Ep, altså ½mv₁² + mgh₁ = ½mv₂² + mgh₂. Energi kan ikke forsvinne, den skifter bare form mellom kinetisk og potensiell.

Utforsk visualet

F3V12 — Energiregnskap med friksjon: E_start = E_slutt + friksjonsarbeid

Energiregnskap med friksjon: E_start = E_slutt + friksjonsarbeid — Med friksjon er ikke Ek + Ep bevart, men den totale energien er: den manglende delen er blitt varme.

Med friksjon omdannes en del av den mekaniske energien til termisk energi. Den totale energien er fortsatt bevart, men den mekaniske minsker: Ek,f + Ep,f = Ek,i + Ep,i − Wfriksjon.

Utforsk visualet

F3V13 — v = √(2gh): massen forsvinner

v = √(2gh): massen forsvinner — mgh = ½mv² har m på begge sider; forkort, og farten nederst avhenger bare av g og h.

Faller et legeme fra ro og bare tyngden gjør arbeid, blir mgh = ½mv². Massen står på begge sider og forkortes bort, så v = √(2gh). Farten nederst i en friksjonsfri bakke avhenger bare av høyden, ikke av massen.

Utforsk visualet

F3V14 — Effekt: P = W/t = F·v

Effekt: P = W/t = F·v — Effekt er hvor raskt arbeid gjøres; samme arbeid på kortere tid betyr høyere effekt.

Effekt angir hvor raskt arbeid utføres, altså hvor raskt energi overføres: P = W/t, med W i J, t i s og P i watt, der 1 W = 1 J/s. To maskiner som utfører det samme arbeidet kan ha svært ulik effekt; den med høyest effekt er raskest ferdig.

Utforsk visualet

F3V15 — Watt, kilowatt, hestekraft og kilowattime

Watt, kilowatt, hestekraft og kilowattime — W, kW og hk er effekt; kWh er energi: 1 kWh = 3 600 000 J = 3,6 MJ.

Watt er SI-enheten for effekt: 1 W = 1 J/s. Kilowatt brukes for maskiner og motorer, 1 kW = 1000 W, og hestekraft er en gammel enhet som fortsatt brukes for biler, 1 hk ≈ 735 W.

Utforsk visualet

F3V16 — Virkningsgrad: nyttig delt på tilført

Virkningsgrad: nyttig delt på tilført — En heismotor med 80 % virkningsgrad leverer 3,5 kW nyttig effekt, men forbruker 4,4 kW.

Virkningsgrad er nyttig energi delt på tilført energi; resten blir oftest varme på grunn av friksjon. En motor som bruker 1200 J elektrisk energi og leverer 840 J nyttig mekanisk energi har η = 840/1200 = 0,70 = 70 %.

Utforsk visualet

F3V17 — Gjennomregnet: kule slippes fra 1,8 m

Gjennomregnet: kule slippes fra 1,8 m — Energibevaring: mgh = ½mv² gir v = √(2·9,81·1,8) = √35,3 = 5,9 m/s.

En kule slippes fra 1,8 m høyde uten luftmotstand. Velg bakken som nullnivå: før har kulen bare potensiell energi mgh, etter bare kinetisk energi ½mv². Energibevaring gir mgh = ½mv².

Utforsk visualet

F3V18 — Ball kastes opp: energisøyler ved tre høyder

Ball kastes opp: energisøyler ved tre høyder — 5,88 J kinetisk energi nederst blir 5,88 J potensiell energi på toppen, 10,0 m opp.

En tennisball på 0,060 kg kastes rett opp med v₀ = 14 m/s uten luftmotstand. Ved avfyring er Ek = ½·0,060·14² = ½·0,060·196 = 5,88 J ≈ 5,9 J. På toppen er v = 0, så all kinetisk energi er blitt potensiell: h = 5,88/(0,060·9,81) = 9,99 m ≈ 10,0 m.

Utforsk visualet

F3V19 — Kloss ned bakke: 9,1 m/s uten friksjon, 8,5 m/s med

Kloss ned bakke: 9,1 m/s uten friksjon, 8,5 m/s med — Fra 4,2 m gir mgh = ½mv² 9,1 m/s; med Wfriksjon = −15 J blir energien 108,6 J og farten 8,5 m/s.

En kloss på 3,0 kg starter fra ro øverst i en bakke med h = 4,2 m. Uten friksjon gir energibevaring mgh = ½mv², altså v = √(2gh) = √(2·9,81·4,2) = √82,4 ≈ 9,08 m/s ≈ 9,1 m/s.

Utforsk visualet

F3V20 — Hvilken formel? Beslutningstre for energi

Hvilken formel? Beslutningstre for energi — Er det friksjon? Kjenner du kraft og strekning, eller høyde og fart? Spør du etter energi eller effekt?

Første spørsmål: gjør bare tyngden og fjærkraften arbeid? Da er Ek + Ep bevart, og du bruker ½mv₁² + mgh₁ = ½mv₂² + mgh₂. Er det friksjon, setter du opp E_start = E_slutt + Wfriksjon i stedet.

Utforsk visualet

F3V21 — Typiske feil: feil mot riktig

Typiske feil: feil mot riktig — De vanligste feilene i kapittelet satt opp mot korreksjonen, par for par.

Feilene går igjen: å bruke energibevaring når det er friksjon, i stedet for å ta med friksjonsarbeidet som eget ledd; å ta med massen i v = √(2gh), enda den forkortes bort; og å blande effekt i W med energi i J.

Utforsk visualet

F3V22 — Eksamensrekkefølgen: fire steg før du regner

Eksamensrekkefølgen: fire steg før du regner — Vis energi før og etter, oppgi nullnivå, ta med friksjon ved behov, kontroller joule og watt.

Rekkefølgen er fast: identifiser systemet og avgjør om det er friksjon, slik at du vet om energibevaring gjelder fullt ut; velg ett nullnivå for potensiell energi, for eksempel bakken, og hold det konstant; skriv opp energiregnskapet E_start = E_slutt + Wfriksjon med energi før og etter; og sjekk enhetene, energi i joule og effekt i watt.

Utforsk visualet

Relaterte sider

← Tilbake til ifingo