Globale utfordringer
Suverenitet og folkerett, FN, NATO, EU og EØS, klimaendringer og Parisavtalen, flukt og migrasjon, desinformasjon, bistand og terrorisme.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
1. Suverenitetsprinsippet — og den ene åpningen i det
Hver stat har rett til å styre seg selv uten innblanding fra andre stater. Figuren viser de fire tingene prinsippet stopper — og det ene unntaket, R2P fra 2005.
2. Når kaller vi en væpnet konflikt for krig?
Faget bruker én tallgrense: mer enn 1000 døde i løpet av ett år som følge av konflikten. Under grensen snakker vi om mindre konflikter eller væpnede kriser.
3. FN — opprettet i 1945, i dag 193 medlemsland
FN ble opprettet for å sikre fred etter andre verdenskrig, der anslagsvis 70 millioner mennesker døde. Fra 51 medlemsland i starten til 193 i dag.
4. FNs to politiske hovedorganer
Alle 193 land har én stemme i Generalforsamlingen, men bare Sikkerhetsrådet med sine 15 medlemmer kan fatte vedtak som binder alle.
5. Styrker eller svekker vetoretten FN?
To posisjoner med hvert sitt sett argumenter, stilt side om side. Figuren viser begge sider og konkluderer ikke.
6. FNs fem virkemidler for å fremme fred
Kilden deler FNs fredsvirkemidler i to grupper: de som ikke bruker soldater, og de der FN sender inn styrker.
7. R2P — «ansvar for å beskytte», vedtatt i 2005
Det internasjonale samfunnet har ansvar for å beskytte befolkningen i et land hvis landets egne myndigheter ikke gjør det. Figuren viser terskelen og rekkefølgen.
8. NATO — opprettet 4. april 1949, i dag 32 medlemsland
En militærallianse bygget på tanken «sammen står vi sterkere» etter andre verdenskrig. Fra 12 land i 1949 til 32 i 2025.
9. NATOs § 5 — «alle for én, én for alle»
Et angrep på én medlemsstat skal betraktes som et angrep på alle. Paragrafen er utløst bare én gang — etter 11. september 2001.
10. Ukraina-krigen — veien dit
Tre stasjoner: Sovjetunionens fall i 1991, bruddåret 2014 og fullinvasjonen 24. februar 2022 — og reaksjonene som fulgte.
11. EU — fra kull og stål i 1952 til 27 medlemsland
En tidslinje i riktig skala fra 1952 til 2024 med ni nummererte milepæler, og de tre trekkene ved integrasjonen.
12. De fire frihetene — grunnmuren i EUs indre marked
Ett marked uten indre grenser, med over 450 millioner forbrukere. Norge er med gjennom EØS-avtalen uten å være EU-medlem.
13. EUs viktigste organer — og hvor Norge ikke sitter
Kommisjonen foreslår, Ministerrådet og Europaparlamentet vedtar, domstolen tolker — og Det europeiske råd setter retningen.
14. EØS-avtalen — Norge i EUs marked, uten stemme i EU
Avtalen ble inngått i 1994, etter at folket hadde sagt nei til medlemskap i 1972 og 1994. 70 % av importen og 80 % av eksporten skjer med EU-land.
15. Bør Norge bli medlem av EU?
Seks argumenter for og seks mot, stilt side om side, og partienes standpunkt plassert på en akse. Figuren konkluderer ikke.
16. Klimaendringer — årsakene og det de fører til
Global oppvarming siden 1900-tallet. Fire hovedårsaker på venstre side, sju konsekvenser på høyre — og grunnen til at problemet er globalt.
17. Parisavtalen (2015) — og hva Norge har forpliktet seg til
Godt under 2 °C, helst maks 1,5 °C. Alle land setter egne mål som skal skjerpes hvert femte år.
18. Bør Norge fase ut oljeindustrien for klimaets skyld?
Fem argumenter for og fem mot, stilt side om side, og partienes standpunkt plassert på en akse. Figuren konkluderer ikke.
19. Hvor mange er på flukt — og hvor kommer de fra?
Ifølge Flyktningregnskapet 2024 var 117,3 millioner mennesker på flukt globalt. Diagrammet viser de ti landene flest er drevet på flukt fra.
20. Hvem tar imot flyktningene?
Målt mot egen befolkning er det nabolandene til konfliktene som bærer mest — ikke de rike vestlige landene.
21. Flyktning, asylsøker, migrant — skill dem nøyaktig
Fem begreper som ikke er synonymer. Grensen avgjør først, grunnen avgjør deretter — og non-refoulement gjelder alle.
22. FNs flyktningkonvensjon — hvem den gjelder for, og hva den gir
Vedtatt i 1951, i kraft fra 1954, utvidet til å gjelde alle i 1967. Fire rettigheter følger av den.
23. Hvorfor flykter mennesker?
Ni årsaker kilden lister opp — og den ene som er en årsak, men ikke et grunnlag for asyl.
24. Schengen og Dublin — to avtaler som styrer europeisk asylpolitikk
Schengen handler om grensene. Dublin handler om hvilket land som skal behandle asylsøknaden.
25. EU–Tyrkia-avtalen (2016)
Inngått som svar på flyktningkrisen i 2015. Figuren viser avtalens eget innhold og kritikernes innvendinger, og tar ikke stilling.
26. Middelhavsruten — menneskene bak tallene
Middelhavet er verdens dødligste migrasjonsrute. Kilden oppgir to ulike anslag, ikke ett tall — og fire hendelser med navn og dato.
27. Norsk flyktning- og asylpolitikk — fire posisjoner
Kilden beskriver Norge som et land med relativt streng asylpolitikk de siste årene. Figuren stiller posisjonene side om side og konkluderer ikke.
28. Misinformasjon, desinformasjon, malinformasjon
Tre begreper som ikke betyr det samme. Forskjellen ligger i om innholdet er sant, og i hensikten bak.
29. Fattigdom og bistand
FN definerer ekstrem fattigdom som å leve på under 2,15 USD per dag. Rundt 700 millioner mennesker gjør det.
30. Terrorisme — definisjon, typer og tiltak
Bruk av vold eller trussel om vold for å skape frykt og oppnå politiske, religiøse eller ideologiske mål.
Relaterte sider
- Visual Learning
- Visuell Samfunnskunnskap
- Samfunnskunnskap
- Suverenitetsprinsippet — og den ene åpningen i det
- Når kaller vi en væpnet konflikt for krig?
- FN — opprettet i 1945, i dag 193 medlemsland
- FNs to politiske hovedorganer
- Styrker eller svekker vetoretten FN?
- FNs fem virkemidler for å fremme fred
- R2P — «ansvar for å beskytte», vedtatt i 2005
- NATO — opprettet 4. april 1949, i dag 32 medlemsland
- NATOs § 5 — «alle for én, én for alle»
- Ukraina-krigen — veien dit
- EU — fra kull og stål i 1952 til 27 medlemsland
- De fire frihetene — grunnmuren i EUs indre marked
- EUs viktigste organer — og hvor Norge ikke sitter
- EØS-avtalen — Norge i EUs marked, uten stemme i EU
- Bør Norge bli medlem av EU?
- Klimaendringer — årsakene og det de fører til
- Parisavtalen (2015) — og hva Norge har forpliktet seg til
- Bør Norge fase ut oljeindustrien for klimaets skyld?
- Hvor mange er på flukt — og hvor kommer de fra?
- Hvem tar imot flyktningene?
- Flyktning, asylsøker, migrant — skill dem nøyaktig
- FNs flyktningkonvensjon — hvem den gjelder for, og hva den gir
- Hvorfor flykter mennesker?
- Schengen og Dublin — to avtaler som styrer europeisk asylpolitikk
- EU–Tyrkia-avtalen (2016)
- Middelhavsruten — menneskene bak tallene
- Norsk flyktning- og asylpolitikk — fire posisjoner
- Misinformasjon, desinformasjon, malinformasjon
- Fattigdom og bistand
- Terrorisme — definisjon, typer og tiltak