Styrker eller svekker vetoretten FN?
To posisjoner med hvert sitt sett argumenter, stilt side om side. Figuren viser begge sider og konkluderer ikke.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Hva viser visualet?
Forsvarerne bruker et realistisk argument: vetoretten var en nødvendig betingelse for å få stormaktene med i FN i 1945. Uten garantien om at de ikke kunne bli overstyrt, ville verken USA eller Sovjetunionen blitt med, og FN ville lidd samme skjebne som det maktesløse Folkeforbundet. Vetoet virker som en sikkerhetsventil mot direkte konfrontasjon mellom stormaktene.
Kritikerne bruker et liberalt eller idealistisk argument: vetoretten er udemokratisk, bryter med prinsippet om staters suverene likhet, og lar en stormakt bryte folkeretten og deretter blokkere enhver konsekvens. Resultatet er en todelt verdensorden og svekket tillit til hele det internasjonale systemet.
Nederst står de fire sakene der Sikkerhetsrådet har vært lammet: Rwanda 1994, Syria fra 2011, Ukraina fra 2022, og Israel–Palestina, der USA har brukt veto over 80 ganger siden 1972. Å endre FN-pakten krever godkjenning fra de fem faste — de har veto over å fjerne sitt eget veto.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Forsvaret. Uten veto hadde stormaktene stått utenfor, slik som i Folkeforbundet.
- 2. Kritikken. Et veto gjør at brudd på folkeretten slipper unna konsekvenser.
- 3. Prøv det på sakene. Rwanda, Syria, Ukraina og Israel–Palestina er testtilfellene.
Nøkkelbegreper
- vetorett
- P5
- legitimitet
- realisme
- idealisme
- Folkeforbundet
- reform
På prøve og muntlig
Vurder FNs rolle i å løse internasjonale konflikter. Drøft om vetoretten i Sikkerhetsrådet styrker eller svekker FNs evne til å opprettholde internasjonal fred.
Kildegrunnlag
temasiden kap7-globale-utfordringer-modellbesvarelse; oppgave 4 (FN) i kap7_globale-utfordringer_oppgaver.json