EU–Tyrkia-avtalen (2016)

Hva viser visualet?

Avtalen ble inngått i 2016, etter at nesten 1 million mennesker krysset Middelhavet i 2015. Hensikten, slik avtalen selv beskriver den, var å få kontroll over ankomstene, hindre menneskesmugling og stenge fluktruten Tyrkia–Hellas.

Innholdet har fem punkter: migranter og flyktninger som ankommer Hellas skal sendes tilbake til Tyrkia; EU tar imot syriske kvoteflyktninger fra leire i Tyrkia etter et 1-til-1-prinsipp; EU dekker kostnadene til retur; EU gir Tyrkia over 6 milliarder euro i økonomisk støtte; og tyrkiske statsborgere får visumlettelse, delvis innført.

Kritikken kommer fra Amnesty, Redd Barna og Flyktninghjelpen, som mener avtalen strider mot internasjonale konvensjoner. FNs flyktningkonvensjon tillater ikke å utvise asylsøkere uten å undersøke individuelle behov. Tyrkia kritiseres dessuten for brudd på menneskerettighetene, det er vanskelig for flyktninger å søke asyl og få arbeid der, og avtalen utsetter behovet i stedet for å løse det.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Hva avtalen gjør. Retur fra Hellas til Tyrkia, 1-til-1-bytte og penger til Tyrkia.
2. 2. Hvorfor den kritiseres. Hjelpeorganisasjoner mener den bryter med konvensjonene.
3. 3. Kjernen i striden. Retten til individuell vurdering av hver enkelt asylsøknad.

Nøkkelbegreper

• EU–Tyrkia-avtalen
• kvoteflyktning
• 1-til-1-prinsippet
• individuell vurdering
• menneskesmugling
• flyktningkonvensjonen

På prøve og muntlig

Hva er EU–Tyrkia-avtalen om flyktninger? Gjør rede for innhold og kritikk.

Kildegrunnlag

Oppgave 23 (FLYKT) i kap7_globale-utfordringer_oppgaver.json