Ukraina-krigen — veien dit

Hva viser visualet?

Det lange bakteppet er 1991. Etter Sovjetunionens fall hadde Russland som mål å gjenreise seg som stormakt. Ukraina var viktig for Russland gjennom historiske, kulturelle og strategiske bånd, samtidig som Ukraina ønsket medlemskap i EU og NATO — noe Russland så som en trussel.

2014 er bruddåret. Store demonstrasjoner i Kiev etter at myndighetene ikke signerte EU-avtalen førte til at president Janukovitsj ble avsatt. Russland annekterte Krim i mars 2014, uten internasjonal anerkjennelse, og det ble kamper i Øst-Ukraina i Donetsk og Luhansk.

24. februar 2022 invaderte Russland Ukraina i strid med FN-pakten, med den begrunnelsen at russiskspråklige i Øst-Ukraina skulle beskyttes og Ukraina «avnazifiseres». Reaksjonene er tegnet nederst: FNs generalforsamling fordømte invasjonen mens Sikkerhetsrådet var lammet av russisk veto, NATO ga massiv militærstøtte uten selv å gå inn i kamphandlinger, og EU innførte sanksjoner og ga Ukraina kandidatstatus.

Slik leser du visualet

Merkene under står også i bildet.

1. 1. Det lange bakteppet. Stormaktsambisjon møter Ukrainas ønske om EU og NATO.
2. 2. Bruddåret. 2014: Maidan, Janukovitsj avsatt, Krim annektert, kamper i øst.
3. 3. Folkeretten. 2022-invasjonen bryter FN-pakten og suverenitetsprinsippet.

Nøkkelbegreper

• Ukraina
• Krim
• Maidan
• annektering
• FN-pakten
• suverenitetsprinsippet
• sanksjoner
• kandidatstatus

På prøve og muntlig

Hva er bakgrunnen for Ukraina-krigen? Gjør rede for årsaker, sentrale hendelser og hvordan FN, NATO og EU har reagert.

Kildegrunnlag

Oppgave 9 (NATO) og oppgave 32 (OPPGAVE) i kap7_globale-utfordringer_oppgaver.json