Suverenitetsprinsippet — og den ene åpningen i det
Hver stat har rett til å styre seg selv uten innblanding fra andre stater. Figuren viser de fire tingene prinsippet stopper — og det ene unntaket, R2P fra 2005.
Faglig kvalitetssikret av lærere og toppstudenter · Følger læreplanen (LK20) · Sist oppdatert 2026-09-16
Hva viser visualet?
Suverenitetsprinsippet er hovedregelen i folkeretten: statene er suverene og bestemmer sine egne lover, andre stater kan ikke gripe inn i indre anliggender, og det finnes ingen verdensregjering som kan tvinge en stat. Figuren tegner staten som et lukket felt der fire ulike former for innblanding stoppes ved grensen.
Prinsippet er ikke der for de mektiges skyld. Kilden framhever at det er grunnlaget for moderne internasjonal rett, og FN-pakten bruker det til å beskytte mindre mektige stater mot dem som har større makt. Det er også derfor Russlands invasjon av Ukraina i 2022 omtales som et brudd på folkeretten.
Unntaket er «Responsibility to Protect», vedtatt av FN i 2005. Hvis en stat ikke beskytter befolkningen sin mot folkemord, krigsforbrytelser eller etnisk rensing, kan det internasjonale samfunnet gripe inn — som siste utvei. Åpningen i figuren er smal med vilje: R2P er unntaket, ikke regelen.
Slik leser du visualet
Merkene under står også i bildet.
- 1. Hovedregelen. Staten styrer seg selv. Ingen kan gripe inn i indre anliggender.
- 2. Hvorfor det betyr noe. Suverenitet er grunnlaget for moderne internasjonal rett.
- 3. Den ene åpningen. R2P 2005: folkemord, krigsforbrytelser, etnisk rensing.
Nøkkelbegreper
- suverenitet
- folkerett
- indre anliggender
- R2P
- folkemord
- etnisk rensing
- krigsforbrytelser
På prøve og muntlig
Hva er suverenitetsprinsippet? Forklar prinsippet og gjør rede for når det kan settes til side.
Kildegrunnlag
Oppgave 1 (BEGREP) i kap7_globale-utfordringer_oppgaver.json; begrepsordboka (suverenitet, folkerett)